Not a bye, it's a see you later!

Jeg har drøyet, og drøyet, og nå har jeg bestemt meg for å bli ferdig med dette. Siste innlegg.
Men oppsummering av mai først: 

Jeg har ikke skrevet det før, men jeg dro på prom. Jeg sa at jeg ikke skulle, men ble overbevist av en venn av familien og vfar. Det var ikke akkurat slik som det er i filmer, men det var stilig. Jeg dro sammen med venninnen min Tammera, som er også kalt "my American Half". Vi møtte flere venner på prom, og hadde det utrolig morsomt. Nedenfor ser du bilder. 
Jeg hadde planlagt å dra til Seattle for å feire 17. Mai sammen med slektningen, men pga forskjellige grunner så ble det ikke. Så den 16. Mai så dro jeg, vmor, vsøs og vbror til den plassen jeg dro for å spise lutefisk en gang i februar. De hadde 17. Mai feiring, og hadde invitert meg og min familie. Det ble servert skikkelig norsk mat! De hadde fått tak i norsk laks, de hadde laget skikkelig norsk eggerøre, hadde pastasalat som smakte som mamma sin, de hadde kake og is .. - men de hadde også noe som forbauset meg enormt. De hadde pølse i lompe. Ikke værst å huske på det! Jeg møtte en veldig hyggelig dame, som bare har bodd i USA 3-4 år. Hun kom fra Moss og var nytt medlem i gruppen. Vi satt sammen og skravlet i vei, mens vfam satt og så på oss med forbaushet og et smil. De syns det var hystersik morsomt å høre på når vi snakket norsk - og jeg syns det var veldig greit å få øve på å snakke norsk igjen. Vi sang tre nasjonalsanger den dagen. Den norske "Ja vi Elsker", den Canadiske "O Canada!" og den Amerikanske "The Star Spangled Banner". De ville at jeg skulle stå framme, siden jeg var norsk, men det turte jeg ikke. Så spiste vi nydelig mat, og hadde det utrolig morsomt - jeg hadde det ivertfall morsomt. 

Juni var den mest emosjonelle måneden. Venner begynte å innse at jeg snart dro. "But, you can't leave! You're my foreign friend! You can't leave me!!" var ofte sagt. Men de visste at jet hadde Facebook, og at jeg en dag skulle komme tilbake. Siste skoledag var både glad og trist. Var endelig ferdig med skole, og følte stoltheten av å overleve både civics og spansk smøg seg inn. Men jeg sa hade til alle lærere jeg hadde, og det var spessielt trist å si hade til min favorittlærer Mr. Lake i sløyd. Han er den beste læreren jeg noen har hatt, og han har gjort dagene mine så mye bedre av å fleipe, tulle og bare se meg i øynene og si at han er glad i meg. Jeg har aldri møtt en lærer i Amerika som har så mye kjærlighet for sine studenter som han. Han er et godt forbilde å ha. Og det at han har norsk blod er jo enda bedre! Det var slik vi ble gode "venner". Han hørte jeg var norsk, og sa "men det er jo jeg også! Vi er bestevenner nå. Familie. Slipper ikke unna. Du er min favoritt fra nå av!" Og slik ble det! Han kommer det til å bli vanskelig å glemme.


Verdens søteste, snilleste mann som fins!


Meg og Tammera. 

Tammera, Meg og Kaylee. 

Litt av jengen. Søte er vi!

Vi er helt normale, ikke bekymre deg!

Jeg og linselusa Josh.

Prom bildet. 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Norge. Etter 10 måneder, er jeg hjemme i Norge. Snakker norsk hver dag. Så rart..

Fredags natt, den 11. Juni, så begynte reisen. Klokken 05:45 skulle flyet lette (lettet rundt klokken 06:00..) og klokken 4 på natten var vi allerede på vei til flyplassen. "Ferdigpakket" som alltid, men jeg ble aldri klar til å dra hjem. Ikke det at jeg ikke gledet meg til å se familie og venner igjen, men når du har blitt så glad i en plass, en skole, i folk og i en familie så er det veldig hardt å dra vekk fra dem også. Flyplassen var rett rundt hjørnet, og følelsene var mikset. Glad, trøtt, engstelig, alene, trist, spent, stolt, sulten og redd. Snart skjer det.. Snart bærer jeg ut til å reise halve verden over. Er jeg klar for dette? Begge bagasjene i køen, sto sammen med vmor, vfar og lille vbror som ikke fikk sove fordi jeg skulle dra og ville bli med. Jeg har sagt hade til alle venner, til alle lærere der det var tårer å si hade til favorittlærer, jeg har sagt hade til de menneskene som har gjort året verdt å huske - de menneskene jeg kanskje aldri ser igjen. Stod der og tenkte på alle de som har gjort året mitt ett av de beste i mitt liv, og nå reiser jeg bare fra det hele. Bagasjen ble veid, og det forventende resultatet kom; 15 kg overvekt. Var rett ned på kne og dra ut så lite jeg kunne for å få sent koffertene av sted. De ble sent. Å nei.. Nå må jeg forlate vfamilien min på ekte! Jeg prøver å være sterk, jeg prøver å ikke se på dem, prøver å ikke gråte, selvom jeg har veldig lyst til det.

Står i køen inn til sikkerhetskontrollen. Ett steg frem, og enda ett. Snur meg og ser på vfar. Jeg vil ikke dra.. Jeg vil bli her. Ser på vbror. Han gråter.. Jeg kommer virkelig til å savne deg.. Jeg klemmer han hardt. "Jeg kommer tilbake. Jeg lover deg, og du skal ta meg på ordet at jeg kommer tilbake". Ser på vmor igjen. Hun gråter også. Jeg vil ikke forlate dere, jeg føler meg så trygg med dere.. Jeg gir vmor en god klem, og begynner å gråte. Hulker og gråter, tårene renner. "I don't want to leave now! I love you guys too much! Don't let them take me home.. I want to stay here!". Jeg hater denne dagen.. Hvorfor er dette værre enn å si hade 10 måneder siden? Tørker tårene og ser på henne. Flirer siden vi begge ser helt fantastiske ut. Ser på vfar. Han gråter. Første gangen jeg ser han gråte.. Dette må være virkelig trist. Gir han den største klemmen, og gråter enda mer. "Jeg kommer til å savne dere utrolig mye. Takk for alt dere har gjort, og alt dere har vist og lært meg. Jeg glemmer aldri dette året. Dere er min familie nå. Lov meg å aldri glemme meg..". Ser på alle sammen nå. Går enda ett steg nærmere. Tiden løper ut. Løp. Løp for livet. Ta kofferten og røm. Gir passet til sikkerhetsmannen. Snur meg og klemmer vmor enda en gang. "Vmor: Thank you for coming. We will always see you as our family now. We will miss you so much. I love you. Safe travels, have a nice flight." Nei, ikke si det da. Jeg vil ikke dra. Ser på vfar igjen og klemmer han hardt og godt igjen. Tørker tårene som triller. "Vfar: It's like sending my own daughter away." Følte hjerte knuse. Han ser på meg som sin datter. Det føles ut som at jeg sier hade til pappa.. Bare for alltid. At jeg aldri får se han igjen. Hvorfor er det så hardt? Hvorfor gjør det så vondt? Ingen sa at det skulle bli så vanskelig å dra hjem til de jeg har savnet! Sier "ser dere senere!" og vinker.. Legg vemodig å legge tingene på sjekken. Snur meg og ser etter vfamilien. Der, der er de. De står og ser på at jeg drar. Don't let me leave.. Jeg vinker igjen og roper ut "I love you guys!". For det gjør jeg. Mye. 

Det å si hade.. Det er det værste jeg har gjort. Noen sinne.

Jeg er nå sett på som et familiemedlem i familien Gilliland. Og jeg er utrolig stolt av å si det selv. Jeg elsker den familien som om de var min egen. 


♡ I love you guys 

Las Vegas & Spring Break

Tenkte liksom at jeg bare skulle faktisk skrive noe på denne greia her, er ikke flink i det hele tatt!

Sannheten er at det har ikke skjedd noe stort i det siste, alt går som det har gått de siste 2 månedene (når det gjelder skole og sosiale greier), og det har egentlig ikke forandret seg. Jo, klart, ting har skjedd men ikke noe som jeg kan putte på bloggen. Kan fortelle det at vi har hatt Spring Break, den helligste ferien i skoleåret, og jeg har brukt den i Omak der Vfar sin far bor.

Vi dro på torsdagen midt i ferien, kom frem midt på dagen og.. ja.. det var det, gjorde livsnødvendige saker (spiste mat). Samme dagen så fikk jeg skyte min første pistol! OJOJOJ! Var ikke skikkelig pistol som du ser i James Bond filmer eller CSI, men det var en såkalt "BB Gun" eller en "Pellet Gun", går for det samme. Var veldig rart, første gangen så skvatt jeg når jeg skøt, men andre gangen så gikk det bra, og etter det så var det like før jeg kunne ta jaktsertvikatet for å dra ut på jakt! (Ikke egentlig..)


Blinkskudd! Bare å passe dere når jeg kommer hjem, er rene jaktmannen nå! 

Dagen etter, på Fredagen, så dro vi opp på fjellet for å fiske i en innsjø.. Så mye styr for en liten fiske"tur" har jeg aldri vært med på før! Først så måtte vi dra ned til den lokale jakt/fiske/altmuligrart-butikken for å kjøpe meg fisketillatelse for en dag. Tydeligvis, i "landet for de frie" så er du ikke fri nok til å ta fiskestangen din når du vil og dra ut og fiske.. Det er til og med en kvote for hvor mange fisk du får fiske, og alt kommer ann på hvor det er og hva du fisker.. Kvoten min var 5 ørret. Men sjokkerendes nok så fikk jeg ikke en eneste liten fisk. Slår aldri feil! Jeg får aldri fisken opp fra vannet. Jeg kjente at det nappet et par ganger, men fikk den aldri opp. Fisking her er annerledes enn hjemme, noe som sjokkerte meg. Du slenger ut snøret, setter den ned mot et eller annet, og så lar du den være for 10-20 minutter. Det er alt for gørrkjedelig for meg altså.. Vbror fikk den første fisken (men også den minste.. Høres det kjent ut, Stine?) og så kom Vfar(3) og Vbestefar(1) med sine.. Ikke sjangs for at noen av kvinnfolkene skulle få noe. Jaja, det var ikke kvinnens dag tror jeg. Var gøy utenom all "mobbingen" vi fikk fordi vi ikke fikk. 

Løøøøøørdagen så dro jeg, Vsøster og Vmor til Vmor sin barndomsby som var 1 1/2 time unna. Vi besøkte graven til besteforeldrene hennes, besøkte en skikkelig dø by, altså; 350 innbyggere. Minste byen jeg noen gang har sett! Og halvparten av byen er en 100-200 år gammel by som ble laget av bosettere. Det var stilig da, følte meg som om jeg var i en gammel western film! Fant til og med et hus som kom fra en familie fra Oppdal - var "awesome" som vi sier her, he-he! Etter det så dro vi opp på fjellet en plass og besøkte et gjerde.. La meg forklare; det er gjerdet som skiller USA og Canada. Så Vmor tenkte det hadde vært greit å "stikke innom" Canada når vi først var der. Joda, var i Canada - ivertfall halve foten, en hand, håret og er nokså sikker på at øret mitt var innenfor grensen! Jeg kan nå skryte at jeg har vært i Canada for 3 sekunder. 

Men ja, jeg skulle da skrive om Vegas! 

Torsdagen 20. gikk på reising kjempetidlig på morgenen, og resten av dagen var det bare sightseeing! Var kjempegøy, fikk se.. ting og personer som jeg hadde aldri sett hjemme.


~ VEGAAAAAAAAAS ~

Syns det var litt rart at de hadde spilleautomater inne på flyplassen. ~


~ Vi hadde vår egen lille leilighet med 2 soverom, 2 bad og eget kjøkken! Var kjempefint der vi bodde, drar jeg tilbake så bor jeg der!
~ Det første vi gjorde var selvfølgelig å besøke nærmeste kasino! Plusspoeng; de hadde UTROLIG god mat! ~

Vi dro inn på et kjøpesenter på "The strip", og når vi kom oss ut igjen, så befant vi oss plutselig i Paris! Teleportering?
Neeeh, er bare det at Vegas har kopier av kjente bygninger/"monumenter"! Til og med den lille delen av kjøpesenteret
under "eifeltårnet" var skikkelig franks stil, fransk musikk og det var bygd slik at det så ut som vi var i en gate i Paris! 


Inne på kjøpesenteret der så var en av de to restaurantene som tilhører Gordon Ramsay - vi hadde desverre ikke tid
til å spise der men det får bli neste gang jeg drar dit! Noen som vil bli med? 


Etter at vi hadde gått en stund, spist middag og gått enda mer så begynte det å bli mørtk, men det stoppet ikke oss!
Vi gikk og gikk den dagen, var helt klare.. Men jeg fikk besøke Hard Rock Cafe! 


Vi kunne se New York helt fra Las Vegas! Tulla! (må nesten begynne med Stand-up..)
Las Vegas var utrolig på kvelden/natten, det ble liksom aldri helt mørkt i byen. 
~

Vi dro også inn på M&M's World, der 4 etasjer var bare for M&M greier! Pysj, leker, klær, kopper, fat, blyanter, nesten alt!
De hadde også en "Personalize You Own" masking der du lagde din egen "logo" - og jada, jeg har min egen logo!
 ~~ Se! Der er logoen min! Stilig, sant? ~

~ Aldri sett så mye M&M's før! ~

~ Når vi var på Coca Cola fabrikken så prøvde vi ut 16 forskjellige typer Cola. Noen av dem var de værste typene jeg noen gang har prøvd!
Nei fysj! En som smakte som munnskyld - tror det var den fra Dijbouti .. Den var forferdelig.
Ved boret vedsiden av vårt så var det en kinesisk familie som tok 'stein, saks, papir', og den som tapte måtte drikke opp ett
glass av en av de forskjellige. Vi tenkte på å gjøre det, men.. vi er ikke kinesere. Eller gale. Så nei. ~

~ Las Vegas er vidunderlig om natten, det er som om byen våkner når solen går ned. ~

~ Las Vegas om natten ~

~ Der er paris også, ja! ~
 
~ Det jeg ikke visste var at Las Vegas var så flat! Var det første jeg så når vi kjørte rundt om kring! ~

Så den eneste grunnen vi faktisk dro til Las Vegas var pga Cheerleading. Siden Vsøs er med i konkurrerende cheerleading, så dro laget hennes til Las Vegas for å konkurrere nationalt. De endte opp med 5. plass av 14 i deres divisjon. Ikke ille det, nei. Konkurransen tok sted på 'The Orleans Hotel', som egentlig er mer hotel for de som skal gamble. Var stilig, akkurat som i filmene! (Ser det vel på bildet lengere oppe).


~ Var gøy å se på skikkelige gode grupper også! Level 5-6 var der, og det er helt sykt hva folk kan gjøre! ~

Ehhhhhhmmmmm.... 
Jeg har nå begynt å tenke litt, og forberedt megselv, på det å dra hjem igjen. Det virker så rart at det har gått hele 8 måneder siden jeg kom hit! Og alt jeg har sett og opplevd? Av og til når jeg sover, så drømmer jeg at jeg er tilbake hjemme. Haha, en gang så hadde jeg en drøm der jeg fikk en melding fra Mamma der hun spurte om det var greit om jeg dro tidlig hjem fra skolen for å ha "jentedag" sammen med henne.. Så våknet jeg og trodde faktisk at jeg var hjemme, i min egen seng - tok meg en liten stund å skjønne at jeg ikke var der jeg trodde jeg var! Jeg tror jeg gleder meg pittelitt til å dra hjem. Ikke ta det feil, det blir hjerteknusende å forlate venner og vfam her, kan enkelt si at vmor&vfar, vbror og vsøster har blitt som familie. Ikke som mor og far og søskner, ikke i nærheten, men kanskje mer som.. Jeg vet ikke. Jeg vil ikke klassifisere dem, eneste jeg vet er at de er en del av min familie nå. Og som vi sier hjemme, "Har du blitt del av familien én gang, er du aldri ute av familien. Noen gang.". Jo klart, vi har våre dårlige dager og det der, men enda så angrer jeg ikke i det hele tatt på at jeg kom. Alt er ikke slik jeg forventet det skulle bli, noen ting har til og med vært mye bedre enn forventningene mine. Og tenk da! Det er bare mindre enn 60 dager igjen, og de dagene skal jeg nyte med venner og familie! Siden det har allerede begynt å komme opp i 20-28 grader på de beste dagene her, så blir det flere ting om kommer til å skje, forhåpentligvis. 

Og så ett emne som nesten alle snakker om om våren; Prom.
Begynner å nærme seg "Prom" og jeg ser flere venner fra Norge, som bor andre plasser i USA, har vært på Prom og blitt "Prom Queen" og det der, men altså.. Jeg kan virkelig ikke se for meg megselv stase meg opp med glittrerier og øredobber og smykker og danse "natten lang". Jeg er ikke særlig glad i å pynte meg opp, bruke flere $100, og stæsje meg opp for bare en kveld. Greit om det hadde vært noe som ett brullyp eller bursdag eller dåp/konf eller noe, men en dans?. Njeh, tror ikke det kommer til å skje - noe som er helt greit for meg. Ingen i "min vennegjeng" skal heller, så vi skal nok finne på noe selv. (Slik at folk ikke tror at det er andre grunner, som f.eks ingen date, så har jeg blitt spurt, men jeg føler virkelig ikke for å dra.

Så; finfint her nå, begynt å tenke på det faktumet at jeg må begynne å sortere ut alle klærne som jeg ikke gidder å ta med meg hjem igjen. Det må bli en del. En stor del. Blir klær til veldedighet, definitivt. Eller til Vsøs. Vi får se. Alt til sin tid! har jo rikelig med tid..! Sant..?

Slektstreff

Tenkte jeg skulle slenge med et innlegg som burde vært her for et par uker siden.. Heh. Innlegg om Vegas kommer separert, vet ikke hvor mye jeg klarer klokken 1 på natten.

For to uker siden så dro jeg og Vfamilien til Tacoma, i Seattle. Det har vært mye reising i det siste, alt pga Vsøster og Cheerleading. Det gjør meg ingenting, det er faktisk veldig stilig å se på, men når det er 4 helger på rad så blir du litt sliten. Men denne gangen var det helt greit, for jeg skulle få møte noen som jeg aldri har møtt før. Når jeg fikk vite at jeg skulle til Washington (staten Washington), så fortalte Besten ("farfar") at familien vår hadde slekt i Seattle. Av alle plasser, så har vi slekt 4 timer unna fra hvor jeg skal bo - sammentreff sant? Ja, så den helgen så bestemte vi oss får å møtes, og de skulle plukke meg opp fra hvor jeg var og at jeg skulle bli med Bjarne (slektningen min) til Ballard i Seattle. Ballard er liksom den mest skandinaviske delen av byen, så det kom ikke som et sjokk å få høre at mesteparten av Ballard er norsk! 

Når de kom og hentet meg så var Bjarne kledd i skikkelig norsk jakke som ga meg et "tegn fra gud(ikke i det hele tatt)" at det var han. Det var ikke mariusgenser, men sånn generelt "norsk" mønster. Aner ikke hva jeg skal kalle det. Og det at han ligner utrolig mye på Besten fikk meg til å stole på følelsen at det var han, og at han var familie. Så jeg gikk bort sammen med Vmor og vi pratet litt, og det endte opp med at Vfam skulle da komme dit vi skulle dra senere for å spise middag sammen med "klubben". Tydeligvis så skulle jeg dra til "Sons of Norway Lodge-bingo" sammen med Bjarne og kjæresten, men jeg bare kaller det for klubben. Så vi dro til Ballard og jeg fikk se "klubbhuset" deres. Og i det klubbhuset så satt en gammel, søt dame og ventet på meg spent. Jeg visste at hun var der, men likevel. Agnes heter hun, og hun er i min familie også. Når hun fikk vite at jeg skulle til Seattle for å treffe Bjarne, så varte det ikke lenge før hun sa at hun ville treffe meg også. Hun visste hvem jeg var, fordi hun møtte meg når jeg var kjempe liten, kanskje når jeg var ca. 2-4 år. Vi satt oss inn på hovedkontoret og snakket om familien, om hvorfor Bjarne sin familie flyttet til Seattle og hvorfor Agnes sin familie flyttet til samme plass. Fikk mye informasjon, så mye at hjernen ikke klarte å få med seg alt. Fikk en mappe av informasjon om Bjarne sin familie og Drøna, som er hvor Varnes-farmen holder til. Agnes, derimot, hadde med seg en hel bok full av slektninger; en side for hver person. Og ja, jeg hadde min egen side - med bilde! Jeg ble helt satt ut når jeg så megselv i boken, et veldig gammelt bilde. Det var en side om foreldrene mine; men der måtte jeg rette opp litt siden de skilte seg og ja. Måtte oppdatere henne, som hun sa selv. Så jeg babblet i vei om familien min, og vi lo og snakket om familie og greier. Det var gøy, og litt rart. 

(Trykk på bildet for å forstørre)
  
         Tre søskenbarn fra Agnes sin bok.                        Oldefar!                                     

Senere så dro vi til resten av "klubben" og spilte bingo. Det har jeg ikke gjort siden.. barndommen. Når jeg og søskenbarnet mitt satt på kjøkkene til Farmor og Besten og spilte bingo til vi måtte legge oss. Det er lenge siden det! Uansett, så spilte vi bingo i 4 timer. Og jeg vant ingenting! Typisk min flaks å ikke vinne noe på hele 4 timer! Agnes måtte dra før vi fikk begynne, så det var bare meg, Bjarne og kjæresten som ble sittende med resten av "klubben" for å spille. Jeg fikk også møte Bjarne sin søster, men jeg husker desverre ikke navnet hennes, men hun var veldig hyggelig, og veldig pen! Ligger vel i familien min det da!

Det var veldig hyggelig, både for meg, for Bjarne og for Agne. 



Norwegian Pop Star

Veldig utsatt innlegg, men grunnet til forkjølesle (kraftig forkjølelse) så har ikke energien til å skrive vært tilstede, menmen, her har du det

Satt på forige søndag og såg på den legendariske Super Bowl, der "The Seahawks" (som er Seattle sitt lag) gruseknuste det andre laget. Jeg er ikke interesert i amerikansk fotball i det hele tatt men det var litt morsomt. etter en halv time sto det 29 - 0 mellom Seahawks og Broncos. Men ja, jeg skriver ikke dette for fotballens skyld. 

Dagen før så kom venner av vertsfamilien hit for å hente meg. Jeg skulle bli med dem til "Lutefisk dinner" som er en årlig greie her i "the Tri Cities". Det er noe som kalles "Sons of Norway" i Amerika som er en klubb for de som har norsk ætt, og en gang i året så har de en "lutefisk middag". Joda.. Hørt mye om lutefisk, men når jeg selv smakte det.. Ja, jeg kan si ryktene er sanne, det er ikke særlig godt. Det har en konsistens som gelé. I tillegg fikk vi lefse og kjøttboller, lefsen smakte ikke noe som hjemmefra men kjøttbollene var veldig gode. Jaja, jeg møtte mange hyggelige mennesker der. Det var til og med noen som snakket norsk der! Møtte en gammel mann, sikkert i 70-årene, som kommer ifra Seløy i Nordland, snakket perfekt norsk med nordlandsdialekt. Var litt gøy å snakke norsk rundt folk som ikke skjønte noe. Var til og med en jente i 20 årene som dro til Norge som utvekslingselev, noe som var veldig rart siden.. ja.. Hvem drar til Norge, av alle plasser?

Rart å tenke på at noe som vi tenker på som en liten greie, er en skikkelig stor ting her! Lutefisk spiser vi jo aldri hjemme, men her kommer flere hundre personer for å spise det en gang i året? Foreldrene til ekteparret som hentet meg kjørte hele veien fra Seattle (4 timer) for å komme ned for å spise lutefisk med Sons of Norway. Er noe spessielt det da!

Uansett, så jeg snakket med "presidenten" av gruppen og hun spurte om jeg ville komme tilbake til ett av møtene deres for å ha en liten "presentasjon". Høres ikke så vanskelig ut, sant? Snakke 10-20 minutter om megselv og livet mitt, barnemat det! Så i Marsj eller April så drar jeg tilbake for å bli mer kjendis her i Washington!

 

Apropos kjendis, denne helgen skal jeg tilbake til Seattle-området, til Tacoma (har stavet det feil hele tiden). Så, denne helgen er det garantert at jeg skal møte familien min som flyttet til USA fra Norge. Kjempespennende! Jeg skal bli med på bingo og middag.. Bingo. Håper jeg vinner? Det blir på søndag, så jeg har to dager til å slappe av og se på cheerleader-folk, kanskje bli kjent med nye folk? 

Jeg skrev ikke noe etter jeg kom hjem fra Bellevue ( Unnskyld Ida ), men laget som Vsøster er med på fikk en 4. plass i elitedivisjon level 2, konkurerte mot 20 andre lag så det er ikke ille! Når jeg kom inn så ble jeg helt forbauset over hvor mange folk som faktisk drev med dette - mesteparten er jo jenter men det var faktisk en god del gutter som overrasket meg. Jeg fikk se på noen av de veldig gode lagene, level 3-5, herregud så sykt! Folk som fløy rundt i rommet, tok salto og piruett her og der! Jeg ble svimmel av å se på og det var kjempegøy! Lille Vbror på 8 år syns det var så kult, og når Vsøster var på scenen så var jeg og Vbror helt fremst og heiet, med han som hennes største fan! Aldri hørt en guttonge skrike "GO NIKITTA!" så høyt før! Var veldig nusselig!

86685514 

-------------------------------------------------------------------------

Et par dager siden så fikk jeg vite at familien skulle få tilbake fra skatt, noe som kanskje betydde at vi kunne fly til Vegas allikevel! Og det skal vi! Vi kjører til Seattle onsdags kveld og tar fly på Torsdags morgen, og er ikke tilbake før Mandags kveld. Blir kjempegøy, gleder meg mye til å se selveste Vegas! Alle skal bli med, så det blir en liten familietur. 

Ellers så er det ikke mye å skrive. Kan vel meddele det at i selv i USA i Sahara-delene (der jeg bor) så får vi snø - etterfulgt av forkjølelse.. Joda, var ute på søndag og lekte i snøen med venner og Vsøster, og dagen etter fikk jeg en kraftig forkjølelse. Men er frisk nå, tett nese er alt - det kan jeg overleve!

Skal prøve å skrive noe etter helgen, men vi får se hvordan alt går ;)




I did WHAT?

Så i går begynnte semester 2 på skolen .. Det betyr at jeg ikke lenger er assistent for kontoret.. *Snufs*

I stedet skal jeg ha civics.. Bleh, jeg tror jeg spyr. Ikke vondt ment mot noen amerikanske folk, men historie og regjering og politikk og slikt er virkelig ikke min greie. Jeg har sikkert skrevet det 100 ganger før, men gud! Allerede den første timen så satt jeg som et rent spørsmålstegn og det var bare under flytting av plass - jaja.. Så, noe annet som ble en forandring. 5. time så har jeg matte, algebra 1, men siden jeg skal ta matte som privatist neste år uansett så tenkte jeg det at jeg ikke trengte matte her. Algebra 1 er noe jeg allerede har hatt om, og det hjelper meg ikke stort med eksamenen min neste år.. Jeg ble puttet i algebra 1 siden det var helt fullt i algebra 2, siden her så setter de inn det de vil ha etter sommeren.

Så jeg skiftet 5. time - og det var ikke stort utvalg heller! Kor, men siden jeg synger som en sulten hvalross så tenkte jeg det at jeg skulle spare både læreren og resten av byen. Det var sløyd men helt siden 6.klasse har jeg ødelagt alt jeg har prøvd å lage - det går ikke bra.. Også var det kreativ matlaging.. Jeg og matlaging? Greit nok at jeg klarer nudler og pizza - men mer avansert blir det ikke. Matforgiftet meg selv en gang når jeg prøvde meg på kylling en gang, det er ille det! Men jeg sa jeg kunne prøve matlagingen. Men en time etter, rett før 2. time så endret jeg mening. Jeg dro tilbake og skiftet til sløyd, for jeg har hørt mye om læreren og faget - pluss at hver gang jeg gikk inn så var han veldig hyggelig. En annen utvekslingselev er i den timen så jeg hadde noen jeg kjenner ivertfall - bedre enn å matforgite andre folk.  Så dette skal bli spennende!

Denne helgen så skal vi til Seattle for min første gang, men vi drar ikke før på lørdags formiddag.. Det tar cirka 4 timer, men hvis vi er uheldig kan det ta enda lengere. Kan hende det er snøskred, for glatt, kollisjon osvosv. I vertfall, så er familien her forberedt på alt - vi skal ta med niste, snacks, drikke, nokk til å holde 2 dager høres det ut som. Jeg håper det at jeg får møte Bjarne denne helgen, hadde vært kjempe morsomt! Men jeg er skeptisk, så langt har ikke ting jeg hadde håpt på akkurat skjedd.. Det er egentlig ikke mye som skjer, hverdaen går som den går men med mye reising så skal det bli forandringer rundt svingen! 

Bare 143 dager til jeg får dulle med lille Tiril og se resten av familien 

 

 




Rødt ble det!

Så på lørdag så følte jeg meg litt "rebel", som vi kaller det her.

Jeg var litt lei av håret (oh my god) og ville forandre noe. Jeg tenkte på å farge hele håret, men siden jeg fikk trussler fra mamma forige gang jeg farget det (ble brunt den gangen) som låt slik; "GJØR DU DET DER EN GANG TE, SÅ SKA Æ TA Å KLIPPE AV DÆ HEEEELE (biiiiiip) HÅRET!" - i en mektig sinna finnmarkings dialekt.. Glad i deg, Mamma 

Så jeg tenkte jeg kunne stripe det, men det har jeg gjort før. Så jeg satt meg inn for noe som jeg aldri har prøvd før: dip dye. 

Dip dye er at du farger bare enden av håret, slik at det ser ut som du har dyppet håret i maling/farge. Og det ble ikke brunt eller noe slikt, men det ble fargen rød! Ser for meg det at når Farmor leser dette så vet hun ikke sine arme råd, sitter og holder seg på kinnet som hun gjør når hun ser fotballkamp, rister på hodet og sukker ut et lite "huff..". Som mamma sier, englehåret er heeeelt fullstending borte nå! Det vokser ut igjen, og siden det bare er halve håret så går det dobbelt så fort for å få det vekk igjen - mammas perspektiv.  Ødelegger håret gjør jeg ikke, det var slitt allerede. Fargen kan jeg få tilbake, så det skal gå bra.

Jeg liker forandringen veldig mye, pluss at når jeg var med frisøren så samlet alle arbeiderne rundt meg for å se. Hun frisøren jeg hadde sa det at "det er ikke hver dag vi får noe morsomt å gjøre, som dette her. Det er som regel stussing, striping og en eller annen gang fargeskifte. Dip dye har vi aldri gjort, så dette blir spennende!". Hun var veldig koselig, og når alle hørte at jeg kom i fra Norge, og var utvekslingselev så fikk jeg veldig mange spørsmål. Tror de ikke har de på besøk særlig ofte.Jaja. Men, resultatet gjenstår! :

Før - etter

 

Før - etter

 

Ett siste bilde av det fantastiske søte tryne mitt


kjempesøtnydelig vettu

I dag så hadde jeg første øving med den egentlige trombonen jeg skulle ha - deilig å spille yamaha igjen med skikkelig kvartventil (indre korpsnerden kommer ut til sist!)..

 



Frustrasjon altså

Jeg skrev dette i ren frustrasjon:

Har du noen gang hatt det slik at du forstår hva noen sier, men du har ingen anelse hva de VIL at du skal gjøre? Jo, sånn har jeg hadde jeg det i går. Jeg skulle liksom skrive en bokrapport til i dag (ja, jeg har levert den inn). Jeg forsto det meste på den "oppskriften" som Mr. Allen ga oss, men jeg har satt og vridde hjernen for å finne ut hva han ville jeg skulle skrive. At jeg må "gi en oversikt med parafraser og sitater (de som vil gi bevis til boken oppgaven og primære støttepunkter)", enkelt å forstå hva som står, men hva han vil at jeg skal skrive har jeg ingen anelse hva.. Hadde fint med eksempler eller noe! Åh! Kanskje jeg bare skal ta en norsk oppskrift og si det rett ut at jeg hadde ingen anelse hva han ville jeg skulle skrive. Jaja. Jeg gjorde det ikke da, skrev det jeg trodde han ville jeg skulle skrive og leverte det inn. Ferdig med det.

Ellers så gjennomførte jeg 2 av 5 "finals" i går(onsdag), en Final er på en måte megasvær prøve av alt vi har hatt om. Hadde gitar og biomedisin i går, noe som jeg tror gikk veldig bra. Gitar og biomedisin er mine to favoritt fag, egentlig bare fordi jeg har gode karakterer (det er interesant også da). I musikk så fikk vi en sang i forige uke for å øve på til i dag, noe som gikk helt fint og enkelt. I musikk når vi har spilletest så tar ikke læreren oss ut, men vi sitter i klasserommet, fremfor alle andre, og spiller sangen vi har. Var veldig skummelt først men nå går det fint - egentlig fordi læreren sa jeg er en av de 3 beste i klassen. Smigrende! Vel, etter at alle hadde spilt så hadde vi valget mellom å pugge til en annen eksamen, ellers så kunne vi spille et lite spill. Var noe som de kalte "share your seat" eller noe, er veldig uklart hva det heter, men ja - konseptet er nesten som stolleken, bare at du ikke går i sirkler eller noe slikt. Alle tar en stor, alle, og setter seg i en tett sirkel - du skviser deg inn altså. Velger ut en som ikke får sitte og som må dermed stå i midten. Det du og resten skal gjøre er å flytte deg til neste stol på din side som er åpen (du skifter stol, venstre eller høyre) for å unngå at den i midten skal sette seg. Den som ikke rekker å sette seg før den personen, må inn i midten. Det som gjør alt vanskelig er at du kan tappe på stolen som er ledig ved din side, for å snu hele rekkefølgen (hvis du flytter deg til venstre, og tapper, så går det til høyre isteden for venstre). Når du kommer skikkelig inn i det, så er det mange som detter av stolene, blir kastet av, setter seg på folk, til og med læreren datt av stolen - har aldri flirt så mye pga et slikt spill før! Var skikkelig gøy. 

Før skolen i går så hadde jeg min tredje øving med skolekorpset her, men første øvingen jeg faktisk spilte! Mr. McClanahan, musikklærere min, lot meg låne trombonen som han har, "his baby", for å venne meg til å spille. Jeg har jo ikke øvd siden den ene øvingen jeg hadde i August før jeg dro. 6 måneder faktisk! Det vi skal spille er ikke akkurat kjempe vanskelig men det tar litt tid før jeg venner meg til det igjen. Og, ikke for å være overlegen eller snobbete, men skolekorpset her er mye værre enn det Vestnes skolekorps var når jeg dro - ikke rart med den dirigenten vi har! *Smisksmisk* Jeg har enda ikke fått den trombonen jeg skulle ha fra butikken, har ringt flere dager og spurt men den har ikke kommet tilbake. Jeg føler jeg blir mektig irritert siden de gjorde feilen med å gi meg feil trombone. Også skal de ha meg til å betale mer for den neste!

Etter skolen så var jeg sammen med Tami og Tyler, som jeg var sammen med i på tirsdag også. Tami er den personen som jeg annser som min beste venn her, så hun kommer dere kanskje til å høre/se mer av! Tyler er da kjæresten til Tami, (slapp av Farmor, Pappa, Mamma, Ida, Linda, Geir, og resten av alle dere som friker ut om gutter). 

I dag hadde jeg tre finals, slitsomt altså men det gikk vel greit håper jeg, kanskje jeg fikk bedre karakterer? Jeg vurderer å skifte på timeplanen, tydeligvis så trenger jeg ikke ha matte her siden jeg har ting som privatist i norge, så jeg kan skifte ut den timen! Jippi! Siden jeg har Civics så vil jeg finne et fag som er morsomt.. Kanskje assistent for noen igjen? Kunne vært gøy.

Ja, så neste uke så skal jeg til Seattle! Møte familien Varnes ala Americano. Også nå er det 148 dager til jeg drar hjem, ojoj! Men først, reise reise, Seattle og Vegas! 

 

S M I L E

Først, så må jeg dele en video fra Instagram som jeg la ut et par dager siden, det er fra vinterkonserten på skolen - helt på slutten med allsang av en eller annen sang fra USA ( The 12 days of Christmas).
Det første du hører er værtsmor som roper ut "11 PIPERS PIPING!". Ja.. Du får se selv! Og ja, det er jeg og vertssøster som ler kjempehøyt, det var morsomt der og da. OPS, kan være litt høyt.

Okei, nå skal jeg være helt ærlig og rette opp fra mitt forrige innlegg.

Julen som var, var faktisk helt det motsatte av det jeg tenkte det skulle bli. Var ikke gøy i det hele tatt, en stor skuffelse kan det kalles. Var ingenting galt med familien eller noe, men jeg endte opp med influensa på julen, bursdag, of 3 dager til etter det. Det var virkelig bæsj. Jeg skulle ønske jeg hadde fått en bedre jul. Jeg var ikke klar over det at jeg var syk etter at jeg hadde spist på kvelden den 24. Dagen etter var skikkelig kjedelig - det å stå opp kjempe tidlig når du har brukt hele natten til å spy (igjen), pakke opp pakker med en 8 åring som hyler av glede når du har hodepine som bare det - for så å gå tilbake til sengen og sove hele dagen. Jeg orket ikke å takke for gavene engang, men jeg gjorde opp for det et par dager etter. 

Jeg fikk en del ting, men det som var min favoritt var at familien hadde kjøpt "professional camera kit" til meg fra Amazon.com! Inneholdt linser, filter, renseutstyr - var så stilig! Elsket det. Jeg fikk også linser for mobilen, så nå kan jeg ta bilder med mobilen! Gaver fra Norge var det også, men det som kommer til å sitte på hjernen min er alle brevene jeg fikk - spessielt fra søster og lillebror. Aner ikke hva som fikk meg til å gråte, men jeg gråt. Jeg gråt når jeg såg konvolutten som lillebror hadde dekorert og skrevet en setning som fikk meg til å savne han så inderlig, du får se i bilde selv. Lille gullgutten min, bare 6 måneder til så skal vi spille playstation og minecraft sammen. 

Viktig melding til Mamma!!! : Du får gi Martin en lang og god klem fra meg, og si at jeg savner alle sammen. Også skal du si til han det jeg allerede har skrevet!  - dærmed basta. 

Se da! Kan ikke unngå å savna han når han skriver slikt!

Enda så smiler jeg, selvom skolen starter igjen i morgen... Januar har kommet, og det blir mye kjøring og konkurranser i tiden fremover. Viser seg slik at vi skal kjøre til Las Vegas.. Det er 15 timer! Å putte to tennåringer inn i samme bil i 15 timer går ikke alltid bra, selvom vi kommer bra overens - blitt som en lillesøster! Jeg regner med at jeg får se mer av USA på den måten, men tanken av å sitte i bil så lenge gjør meg kvalm, og jeg blir veldig enkelt bilsyk. Jaja, det blir vell gøy...?

Det jeg hører ofte, etter at jeg har sagt hvordan året så langt har vært er "å, det var trist å høre.. - gud så leit.. - at du ikke har dratt hjem enda!" men jeg vil ikke kaste bort alt som folk har gjort for meg, og jeg vil virkelig til Las Vegas - og møte slektningene i Seattle. Så jeg sier egentlig "eneste jeg gjør er å smile, for da blir andre personer glade, som får meg i bedre humør.. Folk her er ikke særlig god til å være glad på morgenen!" og det funker! 

Med tanke på at jeg skriver dette klokken.. nesten 2 på natten (får ikke sove, er så "effektiv" på natten..) så får jeg si det at i dag så skal jeg starte å spille trombone etter flere måneder - jippi! Men, som oftest med meg så kommer det komplikasjoner. Jeg ringte til flere musikksjapper og spurte om de leide ut instrumenter, og til slutt fant jeg en som gjorde men jeg måtte bestille en først. Og i går så skulle Greg hente den for meg, siden han jobber i nærheten. Jeg bestilte, for de som vet hva jeg snakker om, en Yamaha med en kvartventil (veldig viktig for meg at den har de to spesifikasjoner, vet ikke hvorfor..) men når han kom hjem så fikk jeg se at det var en annen model enn det jeg bestilte, og heller ikke med kvartventilen (den gjør det enklere å spille lave toner). Gjorde meg nokså irritert, men jeg skal tilbake i morgen og snakke med han jeg snakket med på telefonen, og se om jeg kan få den de bestilte - ellers får jeg vell bare leve med det.. 3 måneder med en Jupiter går vell? 

Gleder meg ivertfall til å spille, er lenge siden og jeg kunne trengt øving igjen! Blir veldig sosialt, selvom det er klokken 7 morgenen...! Da blir det bare å smøre på seg smilet!



Det smilet, for å være presis! Se, har ikke forandret meg mye, sant? Vurdert å farge håret men Mamma hadde klippet av håret når jeg kommer hjem, noe som hun sa forige gang jeg farget det..
Men ellers så har jeg det fint, har fått selskap på rommet mitt av en søt liten gutt. Han heter Gluppy og er en blå liten Beta fisk! Nusseligste fisken jeg har sett altså! (Kan ikke bli mer gal kan jeg..?)

i5zVvNJCaK

 

Nei, på tide å sove litt! Hørte faktisk at det snødde her i dag, 1-2 cm bare! Og jeg skal være forberedt på at skolen blir avlyst pga det? Uff, men det kan jeg jobbe med! 



2013 - over and out!

GODT NYTT ÅR - wææææ! 

Må først ønske alle kjente og kjære der hjemme et godt nytt år! Her ble nyttårsaften feiret veldig lite.. Tror Norge er veldig glad i å feire greier, fordi her er det veldig lite av det. Største var vell at hundene ble livredd når naboene fyrte av raketter - og de skal liksom være jakthunder! Jaja, tror de var mer bekymret for oss enn det vi var for dem - vi vet jo hva som forårsaker lyden. 
Jeg tenkte jeg skulle "oppsumere" halvåret med bilder, siden jeg har lite bilder fra første halvåret av 2013. (Skal begynne å ta bilder fra nå av, MED meg i siden jeg fikk masse kamera utstyr til jul!). Men først skal jeg forklare et par bilder. Det i høyre hjørne er "Famous Dave's", en veldig god BBQ resturant, som er skikkelig amerikansk mat - og veldig godt. Det som er i nedre høyre hjørne er en liten lapp fra mattelæreren min til musikklæreren min som forklarte at jeg tok en prøve, signert med "Doesn't Anita look fabulous today!? ;)" - lyste opp dagen min. Og det vedsiden, som er veldig mørkt, er pavlovakaken jeg skulle lage - men klarte å brenne. Veldig lurt å skru NED varmen fra 350 grader tydeligvis.. Hele huset ble fullt av røyk - og latter da. Pappa var veldig, veldig flink i den situasjonen, siden jeg kunne satt fyr på huset.. Men hva har du døttre for uten å få litt spenning i hverdagen?


Fortsatt godt nyttår, vi skal til Fujiyama og spise middag - mitt valg av sted!!

Det var skikkelig god mat, og vi satt rundt grillen der de hakket opp maten, sånn du ser i filmene! Var kjempe gøy, også fordi vi sa det var bursdagen min og jeg fikk gratis kake! 

 



Bildedryss og mer

Da har jeg pjasket meg til å fullføre dette innlegget. Jeg er alt for dårlig til dette. Jeg har faktisk ikke hatt energien til å skrive noe før nå, en del latskap var med på å gjøre det slik. Skolen har også vært noe som har oppholdt meg, spesiellt før jul! Men nå er det jul og får vell tiden til å skrive litt da.

For å summere opp Thanksgiving så kan jeg si det at Thanksgiving er ikke helt som i filmene, men det var fortsatt gøy. Fikk møte mange av vertsmor's familie, noe som var veldig hyggelig. Jeg skal ikke skrive alt i detaljer, det har jeg rett og slett ikke ork til. Siden sist gang jeg skrev så har jeg gjort en "del".. Thanksgiving, som har blitt nevnt. Jeg har overlevd "poetry out loud" som er noe i Engelsk, der du må memorisere et dikt, tatt fra en spesifik side, som er ca 11-20 linjer lang. Du skal memorisere den, og når "poetry week" starter så får du løpe så fort du kan, for lærerne finner deg og praktisk talt løper etter deg. Uansett, det var leeeeeenge siden - det vises nå at jeg ikke har "blogget" på en stund. 

De siste to ukene har egentlig vært de "beste" på lenge, syns jeg. Skolen har faktisk vært morsom å være på, nå som jeg har kvinnet meg selv opp og blitt mye mer sosial enn det jeg var før (for nå ER jeg faktisk på skolen, i live, i god helse, jeg føler meg kvikk!). Jeg har vært mye med hun som jeg annser min "beste" venn her på skolen- hun kaller meg "Her Norwegian Half", noe som gjør henne til "my American half"! Føler liksom at hun minner meg om vennene jeg har hjemme. Det er rart, jeg finner faktisk personer som minner meg utrolig mye om andre, til og med personer som ligner på folk hjemmefra! Jeg har vært mye med henne, og nå kjæresten HENNES (Ikke få hjerteinfarkt nå Farmor, holder fortsatt mitt løfte). 

Jeg kan nok si det at det "største" som har skjedd er at lille Tiril kom til verdenen den 11.12.13. <3 Perfekt dato, nøyaktig to uker før min bursdag også! Hun er den nydeligste, skjønneste lille prinsessen jeg har sett, og det å kalle henne min niese er helt ubeskrivelig. Første gangen jeg så henne på skype, var helt ubeskrivelig. Hjertet smeltet, og tårene trilet. Var egentlig litt rart, først begynte jeg så begynte i alle andre av kvinnfolkene i huset å grine - uff, vi er så snåle. Det å se henne, og resten av familien, gjorde hjemmelengselen litt bedre. Se på det fjeset da!



Hjertet smelter hver gang jeg går inn på mobilen, siden bildene jeg har (32 bilder) er bakgrunnene mine. ? Om 6 måneder så får jeg dulle og nusse på henne så mye jeg vil, noe som jeg garantert kommer til å gjøre mye. Jeg skal bli verdens beste tante! - Tante Nita. 
Noen andre ting som har skjedd denne stunden blir beskrevet i bilder, føler at jeg ikke legger ut bilder eller videoer mye so here it goes;
Første snø dag, varte ca 3 timer

Det ble så kaldt at det kom frost på innsiden av vinduet på rommet mitt... Håret mitt frøs fast til vinduet. 


Var i nærheten av Richland så hadde de julelys-fest. Var veldig stilig, var nesten som i filmene, manglet bare snø..
Fikk candy Cane av vertsmor!



Skal ønske alle en god jul, har akkurat åpnet pakker me familien -- det var veldig gøy! 
Jeg regner med at jeg skriver litt i Januar kanskje, skal til mange plasser i Januar og Februar - gleder meg til Vegas!



Pakkepakkepakke!

Ja, jeg vet jeg er utrolig dårlig til å skrive, men det er egentlig bare fordi det er ingenting å skrive om. Ingenting. Det har ikke skjedd mye, og det som faktisk har skjedd føler jeg at jeg ikke kan sette på bloggen. Men nå nylig så skjedde det noe som jeg GODT kan sette her.

På Torsdag så kom jeg hjem til en stor overraskelse. Den stor, da mener jeg stor boks på sengen min. Den var litt revet, og den var åpen men det var fordi Greg sjekket hva som var inni. Jeg skrek av glede, det var så uventet! Jeg kunne se sjokolade, klær, den gode daffe-luen jeg har, ost og masse mer! Uheldigvis så kunne jeg ikke bli siden vi skulle til byen rett etterpå, men jeg grep tak i en pose av julesjokolade som vi kunne kose oss med i bilen. 

Inni esken, så var det noe jeg hadde ventet i evigheter på - ikke sjokolade, ikke ost, men laks. Eller ørret som det var nå. Det første jeg gjorde når jeg kom tilbake, var å ta opp laksen og prøve den ut. Smaken var vidunderlig, og jeg VET jeg høres helt på tryne ut, men det var smaken av Norge - der og da så var det det. Jeg har allerede spist opp halve av den ene ørretten som jeg fikk, det er den som går fortest. Når jeg sto på kjøkkenet og skar opp fisken så kom den ene katten bort til meg, og smøg seg rundt bena, mjauet mye og bare så opp på meg. Jeg skjønte at han luktet fisken, så jeg skar av en liten bit til han. Alle katter liker fisk, det bør de jo ivertfall. Den kvelden hadde jeg den beste kveldsmaten på lenge!

Noe som også var inni pakken var et brev - fra Farmor. Det at jeg snakker med foreldre og søsken på skype er noe, men å få et skrevet brev er noe for seg selv. Når jeg leste det - selvom jeg slet litt siden jeg ikke er flink med lykkeskrift - så gråt jeg mens jeg leste det. Gledestårer selvfølgelig. 
Det var også ekstra t-skjorter i pakken, 5 av dem for å være presis. Jeg spurte bare etter to, men ble glad for flere. Litt rart og corny, men lukten av skjortene var lukten av hjemme. Fikk et lite snev av hjemlengsel der. 

*Mjau*

Til og med hundene ville ha, men de vil ha hva som helst vi spiser..

Ellers så har det ikke skjedd mye, livet går bra, skolen går bra selvom det er kjedelig noen ganger men venner og gode lærere gjør dagen bedre egentlig. Jeg liker mesteparten av lærerne, alle er så greie. Spessielt i favorittfaget, som er selvfølgelig gitar. Når jeg ga han to sanger av julesanger fra Norge, ga han meg en monster (energidrikk) som betaling. Jeg tullet med han om at jeg burde få en, og sa spesifikt etterpå at alt var bare tull, men så gjorde han det likevel. Det syns jeg var kjempegøy. 

Neste uke så er det Thanks Giving, og familien er i en "hektisk" tid der de må finne ut hva de skal lage, og hvordan de skal lage det. Det er som å se mamma før juletider.. "Ka ska æ lage, korsn ska æ lage d, når i alle dage ska æ begynne å lage de!?" - Litt komiskt! Jeg lurer på hvordan det blir, om det blir som i filmene, eller om jeg får min egen lille versjon av Thanks giving. Så langt har det egentlig ikke vært som i filmene, utenom HighSchool, der kan du enkelt kjenne deg igjen. Alle skoler har de "gruppene" og borene med populære folk, sportsfolk, cheerleadere, de som alltid er høy (av røyking osv). Der kan jeg godt si at jeg har sett alt før i filmene. 

Det jeg driver med nå er å spekulere på når jeg skal sende pakken min til Norge. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men jeg skal gjøre det på en eller annen måte. Jeg hadde også tenkt det å vente til jeg har vært i Vegas, men så tenkte jeg heller at jeg kunne sende en ekstra pakke etterpå. Jeg har kjøpt ferdig noen ting, og mangler til.. 2 personer der hjemme som jeg mener fortjener noe mer spessielt. Siden de sender meg hver sin pakke, så føler jeg at jeg må sende dem noe fra USA. Det er ikke hver dag du får pakke fra USA!

Nå nylig så har de blitt kaldt her! De siste dagene så har det kommet frost på bilene og på gresset, noe som de syns er så tidlig - når det snør hjemme. Det er nede i -5 på det kaldeste, og jeg bare flirer og sier dette er ingenting i forhold til hjemme. Men når du er vandt med varmen her, så blir det litt ekstra kaldt her. Jeg selv merker det nå at jeg ikke er glad i 10 varmegrader lengere - det er for kaldt. Mens hjemme så er detpositivt å ha 10 grader ute på disse tider (hvis du er glad i varme da, selvfølgelig). 

Men nå er klokken 1 på dagen, og jeg skal gå å lage meg brødskive med laks - igjen! 

Komponist Anita - Låter bra!

Ja, da kan i meddele det at min kjære iPhone 4S, som har vært i mitt liv i ett år (!!), har nå tatt sin siste "selfie".. Men, den fikk en god erstatter. :) Tror ikke jeg skal ønske meg julegave/bursdagsgave fra noen der hjemme, når jeg fikk kjøpe meg en ny telefon her. Elsker den nye mobilen, selvom den nesten er det samme + fingeravtrykk gjenkjenning! 

Det jeg har gjort i hele helgen er å lage et slags arrangement på en veldig kjent julesang i Norge. Dere husker vell den søte sangen "Jeg er så glad hver julekveld", sant? Jo, jeg fikk da spørsmål av min favorittlærer (gitarlæreren min) om å finne noen norske julesanger som vi kan spille i timen - og muligens på konsert. Det, og nasjonalsangen i tillegg. Hvorfor, det vet jeg ikke. Men siden jeg og en annen utvekslingselev (Byron, fra Equador!) er i den klassen så ville han slenge litt utenlandsk musikk inn tror jeg. Av og til tror jeg at det er språktime i den klassen, for læreren slenger inn tysk, fransk, spansk, japansk (ikke det at han KAN språkene, han kan bare noen fraser), så kommer jeg og babbler på norsk - og ja, resten av klassen har ingen anelse hva som er galt med oss. Jeg kan enkelt si at jeg elsker den klassen, jeg har det veldig gøy i den klassen!

Jeg har laget arrangement til noen sanger før, men det var mer for piano - på sanger der jeg spiller til noen som synger. Men å lage arrangement til gitar uten vokal er noe annet, pluss at det skal være trestemt! (Tre som spiller forskjellige noter/melodier). Nå må jeg bare finne en sang til som jeg kan arrangere til gitar - ikke en sang som er for rask eller for vanskelig, siden ikke alle i gitarklassen kan alt enda; så det blir ikke "På låven sitter nissen" eller "musevisa". 

Denne helgen er bedre enn de andre, for det er langhelg! Fri på mandager kan godt bli en vane altså, og Greg begynner på jobb i morgen! Veldig glad på hans veine, siden han har vært rastløs i over to år. 
Wade og Marge dro hjem i dag, var ikke lenge egentlig. Men det var hyggelig å ha de her, jeg liker dem veldig godt. Wade er utrolig lik Greg, med det faktumet at begge to "plager" meg. Ikke ta det der negativ, mamma, men i den familien så.. Ja, bedre på engelsk; "If they don't pick on you, they don't really like you!". Og siden de gjør det så mye, så må de elske meg! Føler meg beæret nesten. OG det at jeg faktisk gjør rent etter meg ved middagsboret får dem til å si at jeg ble bra trent - og det ble jeg.. I de siste par årene. :)

Jeg må si det at jeg har et bedre forhold til minstegutten her nå. Jeg kan innrømme det at jeg var litt små-skeptisk på han i begynnelsen, men nå har jeg blitt mer vandt til han - ikke fullstendig, mer sånn.. 30% mer. Noen ting blir jeg ikke vandt til, siden jeg ikke er vandt med det hjemme, men slikt kan jeg overse. I dag, så hadde vi ett sånt "connection moment"! Jeg lagde mat til han, jeg lagde det han ville ha. Og etter det så sa han noe jeg aldri har hørt før fra han, ble nesten rørt. "You know.. I actually like your company, and I don't want you to leave in June. And since you made me so good food (noodles and chicken, nothing fancy), when I get pokémon [...] then I'm going to give you a user so you can play it when you want to, of course when I'm not playing though. Maybe I'll get my mom to buy you a DS and the same game so you can remember me when you go back!". Jeg hadde aldri trodd at han skulle si noe sånt, men der overrasket han meg mye. Når han vil, så er han utrolig snill og sjarmerende, som alle 8-åringer. De er ville og hyperaktive - som alle andre - og kan oppføre seg meget oppegående når de vil.  



På lørdag så fikk jeg endelig snakket med gjengen, ivertfall mesteparten av de. De samlet seg med den ene venninnen og vi hadde en skype-samtale som varte i over 2 timer! Mesteparten var bare tull og fantestreker, men det var hærlig å snakke med de igjen. De har ingen anelse hvor mye jeg savner å ha de i hverdagen min nå, uansett hvor sprøe de er. 



Veteran's Day

I dag feiret vi "Veteran's Day", som er den 11.nov, her i lille Benton City.

Hele uken nå så har vi sluttet klokken 12 cirka, men det er fordi det konferansetimer (sik at vi har time nr 1,2&3 den ene dagen, så 4,5&6 den andre dagen). Men i dag så hadde vi bare en halv time med hver klasse, slik at vi hadde tid for vår "assembly" for veteranene. Hele High schoolen og mellomtrinnet var i gymsalen på high schoolen. Stappfullt! Skolekorps, kor, masse flagg som jeg ikke vet hva var, og en liten seksjon der veteraner og inviterte satt. Inkludert en mann som har gått på skolen vår, en mann som har gått gjennom mye som vi ikke kan forestille oss. 

I tredje time i dag (når jeg jobber på kontoret som assistent) så kom det en mann, i kledd militær uniform, holder rektoren i armen mens de går. Rektoren gikk rundt med han til alle de som jobbet i kontoret og introduserte hvem denne mannen var, inkludert meg. Først var jeg litt forvirret; "Hvorfor var han mer viktig enn de andre veteranene?" gikk rundt i hodet mitt. Jo, Scott Smiley (link), som han heter, gikk på den samme skolen som jeg går på nå. Han var i krig, og har sett mye mer enn det jeg noen gang kommer til å se. Jeg tok han i handen, og sa "It is an honor to meet you, sir. I might not be from America, but as a citizen for a year, I'm honored to meet someone who served for this country." Etter det, fikk jeg høre en kort version av det han kom til å fortelle senere; han ble skadet i Irak.

Han fortalte alle sammen sin historie. Om hvordan han gikk fra å være en gutt som var sikker på sin fremtid, til den han er i dag. Han gikk fra KiBe til å værve seg i militæret. Han sa; "I figured out.. I wanted to make a difference in life..". Og det gjorde han. Han ble løytnat og dro ut til Irak med sin tropp. En dag når de var ute og kjørte, så de en mistenksom stor bil, der bakdelen av bilen sank mer ned mot bakken enn fremsiden av bilen gjorde. De lærte det at de ikke skulle skyte uansett om de ble redd eller mistenksom, men å hondtere det proffesjonelt. De gikk ut, omringet han og ba han gå ut av bilen. Han svarte nei med hendene over hodet, og tok foten av bremsepedalen. Scott fyrte av et par varselskudd rett framfor bilen når den begynte å trille - så ble alt svart. Boom. Han våknet igjen to uker senere og fikk vite at han hadde mistet synet på begge øynene for godt.

Hans kone, "my highschool girlfriend, who have been standing with me through all these years" som han sa, var der hele tiden. Han sa det at han vokste opp i en kristen familie, satt Gud først når det kom til hva han skulle tro på. Men nå, når alt var svart, ble Gud erstattet av hans Kone. Han fortalte om alt han måtte gå igjennom, alt hans kone gjorde for han. Han fortalte om de harde dagene, den første dagen han kunne gå til gymsalen alene - uten noen for å følge han; han fortalte om at han gikk seg vill. At forskjellen mellom en person som har syn og en som er blind som går seg vill. Det en person med syn gjør er å følge veien baklengs - mens en blind mann er en mann som kan gå til alle kanter uten å vite hvor han er. 

Han er nå den Amerikanske hærens første blinde offiseren i aktiv tjeneste. 

De viste til og med en film med klipp av soldater som kom hjem tidlig, og overasket familien. Jeg har aldri trodd at jeg ble rørt av en slik film før, men det at jeg er 10000 mil unna familie gjorde det veldig vanskelig å holde tårene tilbake. Jeg må si det når en sønn kom hjem og ble omfavnet av familien, kunne jeg ikke unngå å tenke på hvordan det blir å se igjen alle der hjemme. Det at det faktisk skjer, det som skjedde i filmen, gjorde det rørende også. Jeg tok den friheten å finne noe lignende for dere som leser dette, for å se hva det betyr for familier å se igjen kjente som er i militæret.

 

I dag så dro Bestemor Pat hjem, mens faren og stemoren til Greg (de vi bodde med når vi dro til Omak - link- Wade og Marge) var på veien ned hit. Greg har bursdag i dag, så de ville være her for det. Nikitta hadde øye operasjon i dag i tillegg, så dagen har vært hektisk i dag. Litt trist også.

Jeg er i sorg.
Onsdags kveld, i 5-tiden, ble min kjære, søte, nusselige iPhone 4s meldt savnet. Huset ble snudd oppned og tilbake igjen, men ingen mobil ble funnet.
13 timer senere, rundt klokken halv 8 på morgenen ble mobilen funnet, utenfor huset. (I'm a dork, I know.)

Mobilen ble funnet i veldig våt tilstand, hvor det ble utført risting og tørking av vann av, etterfulgt av heftig CPR inne på kjøkkenet - ja, jeg kom for sent til skolen i tillegg.. 
Mobilen ligger nå i varetekt i en boks full av ris (det skal tydligvis tørke mobilen..).
Videre informasjon kommer etter hvert. 

Hvis ikke dette funker, så legger jeg meg ned og gråter. Mobilen har mesteparten av bilder av venner, familie, samtaler som får meg til å le meg skakk i hjel og mulige måter å kontakte venner og familie på. Vi får se hva som skjer, uff. Jeg har klart 1 ÅR uten å gjøre NOE galt med mobilen, og med ubeskrivelig råflaks så var det bare noen få skrammer på siden av mobilen. 

31.OKT - De dødes dag!

Oktober har aldri gått så fort noen gang! Det er neste måned det er jul og hele pakken, som gjør meg skikkelig stresset - må finne varme klær!
Her så blir det faktisk kaldt, vi har allerede vært nede i 4 grader (celsius), og vi fryser - eller jeg fryser - som bare det. Skjønner ikke hvorfor, som nordmann så burde jeg være mer vandt til kulden enn det de er her. Ute, så er jeg vandt med det - men jeg skjønner ikke hvorfor jeg fryser når det er 20 grader inne. 20 grader. Men uansett så skjuler jeg meg under lag med pledd hele natten, med et varmeteppe i tillegg - og tro meg, den skal jeg ta med hjem! 

Forige uke så var det Halloween, noe som er en stor greie her. Jeg må si det at jeg visste ikke at det skulle så mye forberedning til for bare et par timer på Halloween! Skoledagen var jo grei nok, mange som hadde rare kostymer (Buzz Lightyear, Assassins Creed, fargestift-boks, banan..)! Så når vi kom hjem igjen, så var det egentlig bare å begynne med "sminkingen". Og jeg var fast bestemt på å være zombie! Dagen før hadde jeg testet ut hvordan jeg skulle gjøre alt, så jeg visste sånn ca hva jeg skulle gjøre. Men gud, tok jo flere timer! Ikke det at det ikke var gøy, men jeg må si det var slitsomt å bøye seg framover mot speiltet i flere timer.

Men jeg klarte det! Jeg tror ivertfall det.. Resultat;

Nusselig, sant?

Denne helgen så kommer "Grandma Pat" hit, og hun er så nusselig! Lørdag så dro vi jentene ut og fikset negler og slike jentegreier, vi er så staselige! Pat har også lovet meg å lage potetmos, siden jeg ikke har spist skikkelig potet-mat siden jeg dro hjemmefra! Denne familien er veldig glad i bønner, da mener jeg det at de bruker bønner som vi bruker potet - til alt de kan. Så kommer det jo som et sjokk at jeg ikke likte bønner når jeg prøvde - og ja, JEG PRØVDE. Vær stolt! -

Familielegen her, som er en god venn av familien selv, sa det at jeg burde spise mer mat som jeg er vandt til, for jeg har hivd meg inn på meksikansk mat, kinesisk mat, ekle McDonalds og mye dritmat (fast food). Så jeg gomler fortsatt på den lille biten av brunost som jeg har i kjøleskapet, og jeg driver å søker etter norske matretter, for maten her er helt annerledes! Jeg tenkte først på fisk - kokt fisk, foskeboller og fiskekaker - og de sa det at de kunne godt prøve hvis vi hadde tid en gang. Men for å lage det så tar det mye forberedninger til det, jeg må lage fiskekakene siden jeg ikke kan gå til butikken og kjøpe det. Det hadde vært utrolig flott, for noe av det jeg savner er fiskekaker og fiskeboller & potet - vanlig, kokt potet med smør eller saus. 

Ellers så er det det samme gamle. Men neste uke blir kanskje bedre enn de andre, for vi er på skolen til 11:15 ca, hver dag! Hjem tidlig! WOHOOOO.... Men siden jeg er så innmari glad i å ta skolebussen (ekstrem bruk av sarkasme) så har jeg muligheten til å bli igjen på skolen for å jobbe med lekser eller noe annet som jeg vil. Siden jeg lærer gitar så kan jeg spille en smule på gitaren kanskje, vi får se. 

HALLOWEEN

Denne uken så er det siste uke i Oktober! Og det betyr at Halloween er på Torsdag!
Og jeg har ingen anelse hva jeg vil "være".

I Richland så har de en butikk som er BARE halloween-greier! De rareste kostymer og dekorasjoner, og noen som faktisk var stilige. Men jeg vil ikke være noe "nusselig eller søtt", for.. det kler jeg bare ikke. Bleh. Så jeg vil heller være zombie kanskje? For jeg har hatt dilla på The Walking Dead siden sesong 2, og for litt siden så fant jeg en video på youtube der spesielleffekt-lageren i serien viste hvordan du fikk degselv til å se ut som en skikkelig zombie! 

Og det fikk jeg lyst til å prøve, men jeg har funnet mange andre videoer som viser bitemerker (link), kloremerker (link), hand som er SYDD på igjen (link), og mye mer (2 linker)! Så jeg skal da ivertfall prøve å gjøre noe. 

Det at halloween ikke er så stort hjemme i Norge gjør alt så annerledes her. Her begynner de tidlig med å dekorere, alle finner ut hva de skal være og alle er så gira! Det er så rart, når du er vandt med å sitte hjemme og se Tv, mens de minste barna er ute og går. Her går alle ut, pluss at de forbereder kostymer flere uker før Oktober har begynnt! Det er til og med plasser du kan gå i denne perioden, som Haunted Forest (spøkelsesskog som du må  igjennom), Haunted House (som et spøkelseshus) og Project 13. Project 13 er et lite lokal i Pasco der det er labyrinter du må gå igjennom, der du møter på de levende døde og mye mer. Jeg har så lyst å dra dit, så jeg skal se om noen vil bli med dit en gang før det er for sent! 

Homecoming

De va da fole så mykje so skjedde forige uke da!
(Det var da fælt så mye som skjedde forige uke da!)

Forige uke, så var det homecoming! Og den uken var helt gal! På skolen så var det slik at vi skulle kle oss ut for hver dag som var(Mandag-Torsdag, grunnet Colombus day så hadde vi fri fredag!). Mandag så var det Nerd Day! Da skulle alle kle seg ut som en nerd, og gå med det hele skoledagen. Kjedelig at jeg ikke kunne dra på skolen, men jeg har hørt at det var skikkelig rart å dra på skolen den dagen (som alle de andre dagene). Tirsdag så var det "Indian&Cowboy-day", og siden jeg ikke visste det før jeg faktisk dro på skolen så kledde jeg meg ikke ut, men jeg må si det var mange som gjorde det! Amerikansk skoleånden er jo helt på topp her! Onsdag... Onsdag var den rareste, for det var Duck Dynasty. Jeg er ikke helt begeistret ovenfor Duck Dynasty, joda det at de tjener penger på "Duckcalls" er rått, men en tvserie om det? Neeh, ikke noe for meg. Det var gutter med jukseskjegg, juksehår, kamuflasjeklær og de rareste kostymene jeg har sett. Torsdag var det "pride day", der vi skulle vise vår stolthet til skolen ved å kle oss i skolefargene (hvitt og blått). Noen hadde mer enn andre, der jeg bare hadde skole t-skjorten på, mens andre faktisk hadde en blå spandex drakt på seg! 

~ Noe som mange utvekslingselever gleder seg til er homecoming-ukene, for de er rett og slett gale. Kickoff med utkledning på skolen, homecoming-kamp på fredagen og homecoming-dance på lørdagen så er det et lite eventyr i en uke. Men desverre, mitt eventyr viste seg å være .. litt mer dystert. Jo, jeg kledde meg ut så godt jeg kunne, jeg hadde det utrolig artig sammen med venner og vertsfamilie - samtidig som jeg enda ikke følte meg 100% bra. Men nå er jeg lei av det og ignorer det egentlig - Hva annet kan jeg gjøre egentlig? ~

Så, sist men ikke minst, så var det fredag med Homecoming-kampen! Endelig, min første fotballkamp - og jeg fikk lov å være fotograf sammen med to andre studenter!! Det var faktisk veldig gøy, jeg liker allerede å ta bilder /ikke det at jeg er god til det da!), og de sa at jeg tok bra bilder! Så jeg fikk ta bilder under kampen og under kroningen av ballets kongelige (Prinsesser & prinser, konge & dronning). Siden det var tre kameraer og tre par av nominerte for konge og dronning, så fikk vi hvert vårt par. Og "mitt" par vant! Tjohei!

Fotballaget kalles Ki-be Bears, siden maskotten til alle skolene er en bjørn. Eller, rettere sagt; barneskolen har en teddybjørn, mellomskolen har bjørneunger mens high-school har bjørn! Vi vant også! 28-14 tror jeg, siden jeg og Jen dro 5 min før kampen var ferdig (det var veldig kaldt, og vi var lite forberedt på kulden). 

GO BEARS!

 Noen bilder fra kampen som jeg tok:



*Hva syns du?*

Ellers så har det ikke skjedd mye etter dette, det er det samme gamle. Har faktisk begynt å tenke på julegaver, og hvor lang tid det tar å sende en pakke over til lille Norge! Noen som vet?

 

BROKE OUT

Etter å ha kuttet alle pleddene og lakene til et tau, knust vinduet, klatret ut og ned fra sykehuset har jeg endelig klart å komme meg ut fra sykehuset! Brukte alle ninja-ferdighetene mine til å komme meg vekk fra vaktene som jaget meg, kapret en bil og kjørte trygt hjem igjen!

NEIDA.

De lot meg gå. Ville ikke ha meg der lengere! Det var ikke mye de kunne gjøre der som jeg kan gjøre hjemme. Det eneste de gjorde var å gi meg smertestillende, så jeg fikk dra hjem. Maten må fortsatt tvinges ned, matlysten er helt fullstendig borte. Men Jen og Greg kom og hentet meg så nå er jeg godt plassert i min varme seng. Eneste jeg fikk ut av sykehuset var en effektiv kopp, morfin og dilaudid, en veldig god nakke massasje, sikkert 8 filmer sett og et par nye venner (sykepleiere og to bamser, Fluffy og Brownie).

Enda så vet vi ikke 100% hva som gjorde meg syk, men det lenes mot magevirus eller parasitter. Testresultatene kommer først om en uke så vi får bare vente. Er over nå, så alt går bra!

Hospital

Jeg befinner meg nå på sykehuset i Richland, og har vært her i tre dager i strekk. Hvis det er skrivefeil, unnskyld. Men nå har jeg så minimalt med krefter så jeg ikke bryr meg særlig.
Mange som har spurt om hvorfor jeg er her, og om hvordan det går. Jeg er egentlig lei av å skrive det samme om og om igjen, so here we go; 

Mandag morgenm, klokken 2 på natten så følte jeg meg veldig kvalm etterfulgt av at jeg gikk til toalettet og spydde. Kort sagt, jeg spydde hele natten, og kunne kjenne smerte i nedre høgre bakdel av ryggen. Jeg sa ingenting om smerten for jeg trodde det skulle gå over etter hvert, så alt Greg visste var at jeg spydde og hadde feber som er typisk for influensa. Jeg kunne fått influensa fra Ashton som akkurat hadde vært syk og han hadde vært med oss den helgen. Men når jeg fortalte om smertene jeg hadde til Greg, så ble han bekymret. Så hele familien tok meg til akutten med 38 grader i feber. De tok meg inn og ga meg intravenøs, siden jeg ikke klarte å holde ned noe, inkludert vann. Mens Jen var med Nikitta og Hunter så var Greg med meg imens alt skjedde. De tok blodprøver og vi ventet.. og ventet.. Så når legen kom så fortalte han oss at det kunne være nyrestein, nyreinfeksjon eller blindtarmen. Så de tok meg til ultralyd der de skulle sjekke nyrene, blæren og blindtarmen. Alt så bra ut, utenom at de ikke kunne se blindtarmen. Så de bestemte seg for å gi med en CT (link) for å se blindtarmen bedre ~ med kontrast opp .. ja.. tarmene. Så de ga meg morfin før jeg dro inn, som gjorde meg helt funky! Jeg sa det at jeg kunne snart se enhjørninger, og tydligvis så blandet jeg mellom norsk inn i engelske setninger. Jeg var tydligvis helt borte. Men igjen, så kunne de bare se at blindtarmen er OK, men enda ikke 100% perfekt. Den er i starten av å bli dårlig. Men de sendte meg hjem, uten svar og uten smertestillende ~ klokken var 11 på kvelden før vi fikk dra hjem igjen så vi kunne ikke hente noen piller, men det gjorde ingenting siden Greg allerede hadde hjemme. De sa det at jeg skulle ta piller for å få smerten ned, og hvis jeg ikke ble noe bedre eller hvis jeg ble værre skulle jeg komme tilbake.Jeg tok piller når jeg kom hjem, men jeg kastet dem rett opp igjen. Jeg spydde hele dagen, bleh. 

Den natten fikk jeg ikke sove mye heller, av smerter og kvalme. Jeg spydde og jeg hadde smerter enda. Så igjen så dro jeg og Greg til akutten, der de la meg rett inn og tok flere prøver. Utover dagen fant de ut at det ikke var blindtarmen, men de visste enda ikke hva som var galt. Så de tok meg inn og la meg inn på et rom på sykehuset. Var greit nok, egentlig. På denne måten så kan de kontrollere alt og samtidig finne ut hva i alle dager som er galt med meg. Men de svajet mellom blindtarmen til virus, virus til infeksjon, infeksjon til blindtarmen igjen osv. Så de holdt meg over natten, tok blodprøve midt på natten, tok hjerterytme, puls, oksygen og tempratur-test hver fjerde time og så hvordan jeg hadde det. Men smertene gikk vekk, sakte men sikkert. Søvn ble det litt mer av, en time mer kanskje. Flere tester ble tatt, og vi måtte vente på svar.

Stort sett så kan jeg ikke si mer. Det eneste som har skjedd er tester, venting og masse kjedsomhet (og doping).. Ikke ta det galt, ikke narkotika-doping! Smertesillende jeg får, Dilaudid, er en sterk smertestillende som de gir meg. Den er flytende, så jeg slipper å ta det i munnen for å så kaste det opp igjen. Det morsomste med dilaudid er at jeg blir helt funky av det. Når det blir injisert, så kan jeg kjenne det gå ned ryggraden, treffe de punktene som gjør så vondt og det.. føles så rart! Det er som om jeg er høy, jeg blir skikkelig teit! Flirete, og rastløs. Jeg fikk en iPad av sykehuset som jeg kunne leke med når jeg er her. Og i går så fann jeg ut at det var piano på den, så jeg kunne spille på! Jeg hadde det så gøy, mens Jennifer bare glodde rart på meg. Var komiskt! 

Men mer er det ikke å si.. Vi venter på svar, de trenger flere tester, men jeg kan har ikke klart å gi de testene de trenger siden jeg ikke har spist noe på 4 dager nå. Jeg har endelig "klart" å spise, eller.. jeg tvingte megselv til å spise for ja.. Mat og næring er noe kroppen trenger. Og jeg har enda ikke kastet det opp, så det er et tegn på at jeg blir bedre! Men jeg må si jeg er drit lei av å være på sykehuset. Jeg har ikke engang friheten til å gå på toalettet uten å dra en svær, bråkete maskin etter meg! Men det som er så bra med dette sykehuset, er at servicen er utrolig bra! Hadde jeg vært sulten, så kunne jeg bestille hva som helst og de er nødt til å komme til mitt rom og gi det til meg. Det er stilig!

I dag så har jeg kjedet meg utrolig mye. Familien er ute og handler gulv og greier til huset, og jeg er igjen på sykehuset. Jeg sier ikke det at de forlater meg her, men de har ting de må gjøre og jeg skjønner det. Men gud som jeg kjeder meg. Men i dag så kom det en søt dame til rommet mitt, iført de stygge gule draktene alle må bruke hvis de vil inn til meg(fordi jeg tydligvis er i karantene..) og spurte om jeg ville dekorere en "cookie"! Og jeg kunne ikke si ja flere ganger så det fikk jeg gjordt i dag! Jeg dekorerte min egen lille gresskar-formede cookie! 


Ser god ut, sant?

Men alt til sin tid. Som sagt, jeg føler meg bedre. Og Jen og Greg sier jeg ser bedre ut. Jeg så ut som et spøkelse på mandagen, men nå har jeg mer farge i fjeset. Jeg kan enklere stå opp uten å falle ned. Maten går ned, og blir nede endelig, selvom den blir tvunget ned. Men det er da bra det holder seg nede! Når jeg blir frisk, skal jeg bare legge meg ned i sengen min og nyte det å ha armene mine fri av ledninger!

Lykkens dag!

Forige uke skjedde det mye.

I dag så skulle jeg og familien egentlig flytte inn på hotell for et par uker, men siden det ikke var noen ledige så kunne vi ikke.. Hvorfor bo på hotell? ~ Vannskader. Jo, kjøkkenet hadde en oppvaskmaskin som har lekket ned under gulvet, som har fått gulvet til å bli ødelagt under. Mugg har oppstått bak skap, og vi vet enda ikke hva som er under gulvet. Gulvet skal bli revet opp på Mandag, når alle er ute av huset og alle dyr er borte. Vannskaden hadde spredd seg til møbler, gulv og vegger - ille nokk til at soverommet til Greg og Jen måtte bli fikset i samme slengen. Tre store vifter har stått i huset i to dager, laget bråk og bare skappt irritasjon. Men, siden det ikke var noen gode hoteller som vi kunne bo på blir vi heller hjemme, og vi sparer 500$! 

 

Hva annet har skjedd denne uken..? JO!

De fleste som har gått i min klasse vet jo at jeg er utrolig, fantastisk dårlig i historie, og når du blander amerika med historie (som blir amerikansk historie) så blir det jo ekstra dårlig for meg. Det er ikke ment frekt ovenfor amerikanere, men amerikansk historie er så kjedelig. Har allerede hatt tre kapittelprøver, der to av de var F (stryk, 1).. Utrolig bra, sant? Jeg prøvde så godt jeg kunne, studerte alle sidene med et "undrende" blikk, men akk. Atter en gang, gikk ei dette bra. Dette gikk godt utover min tolmodighet, søvn ble det lite av, og jeg ble utrolig frustrert. Oppi alt som skjedde hjemme. Pluss en liten del hjemlengsel siden det nærmer seg terminen til min nydlige storesøster. Det at jeg er 1000 av mil borte, gjør at jeg går glipp av hele den prosessen før fødselen; baby-shower, ultralyd, kjenne på magen, sparking, alt det der. Jeg får delta gjennom skype, noe som skjærer i hjertet hver gang jeg tenker på det. Om 10 år, ungen er stor nokk til å spørre om ting. "Hvordan var jeg som baby? Var jeg søt?" der mitt svar kan være "Det vet jeg ikke.. Jeg var ikke der. Jeg var langt unna.." Nei, helst ikke tenke på det. Det får være når det kommer.

Men tilbake til historie. Jen og Greg så at jeg ble mer.. annerledes etter hvert. Jeg var ikke helt "den irriterende, snakkende meg" som de sa. Jada jada, DET GÅR BRA. Har det fint! På ett eller annet vis så klarer de alltid å få meg til å smile. Om det er Greg som "plager" meg så ille at jeg flirer, eller Jen sin søte omtenksomhet, så klarer de det. Men Onsdag, derimot. Den dagen gikk alt bedre. Starten av skoledagen, dro Jen meg ut av første time og deretter inn til rådgiveren. De endret timeplanen min. Jeg kan ikke fått sagt det nok. DE ENDRET TIMEPLANEN MIN. Lykkens dag! De skjønte det at jeg praktisk talt strøk i historie. Det var ingen hemmelighet, siden læreren hadde fortalt det til Jen. Så de sa det at jeg kunne snike meg unna historie, som er skolens betingelse for at jeg skal gå der. De sa det at dette semesteret kan jeg være TA, som er "Teacher's assistant" der jeg hjelper til på kontoret, også andre semesteret blir jeg puttet i "Civics" der jeg lærer mer om regjeringen her. Det kan jeg takle, sant? Og i steden for biologi så har jeg biomedisinsk teknologi, som er mer medisinsk forskning enn celler og alt det der. Men uansett! NULL HISTORIE! Etter dette gikk det mye bedre, jeg gledet meg nesten til skolen. Alle på kontoret er så hyggelige, pluss de gir meg donuts! 

"OMÆK"

Ukene har gått så utrolig fort! Jeg har nå vært borte fra Norge i en måned, og ja jeg har det kjempebra! Selvfølgelig, briller og hodepine er i kategorien "tommel ned", sammen med noen andre ting.

Vel, i helgen som var så var jeg og familien har vært i Omak (link) for å besøke "Papa" Wade! Han fyllte 70, ung og sprek den karen!
Var nydelig der, har ikke sett skikkelige fjell på lenge, så å komme opp dit og se fjellene resie seg opp fra bakken var egentlig litt fredlig å se på! 

Fredagen var bare kjøring, startet klokken halv 5 sånn ca. Det var to biler, ene bilen var Greg, Jen, Jeg, Nikitta, Hunter og lille Ashton. Andre bilen var Melissa, Richard og søte Landon. Siden begge guttene er i "bleie-alderen" så måtte vi stoppe et par ganger, første gangen så stoppet vi ved Vernita, der det var et lite "hus" der du kan gå på do og slikt, med gress der det var mange stein-bor med stoler. Så kort fortalt: Det ble lagt ned ett pledd på det ene bordet for å skifte på en av guttene, etterfulgt av en sverm av bier, Yellow Jackets (link). Disse biene stikker ikke, men de biter så de kan bite flere ganger uten å dø. 
De var overalt! Inne i bilen, utenpå bilen, OVERALT! Stakkars Hunter var inne i bilen med dem. Vi brukte godt over en halv time for å få jaget dem ut. Får å få sagt det godt nok: Jeg hater bier.
Møtte Wade og Marge, og det var egentlig bare å legge seg. Det var en lang tur.

Lørdagen var bursdagen til Wade, og det første var frokost. Vet ikke hva det var men det var spiselig, selvfølgelig! Etter en liten stund så ville Nikitta øve seg på Pil og Bue. Og jeg fikk prøve! Ikke det at det gikk bra i det hele tatt, men ja.. Var gøy! Senere på dagen fant vi ut at jeg var høyere enn det Nikitta er, så siktehullet var ikke instillt for meg. Så når vi fant ut det, så klarte jeg faktisk å treffe blinken! 
Jeg, Greg og Wade dro ut en liten stund for å dra på en slags fiske/jakte-butikk. De hadde egentlig det meste, men det var kult! En hel, full rekke med bare våpen! Jeg fikk ta på en, som er en stor greie siden jeg ALDRI har rørt ett våpen! Men vi endte opp med å ikke kjøpe noen ting. Vi kjørte til en arena der det bruker å være rodeo! (Folk som rir på gale hester/kuer) Men denne dagen så var det motorcross! Det var for alle aldere, unger nede i 6-års alderen var der, noe så nusselig. Videre så var det "pulled pork" til middag, som er griserompe (?) marinert i noe klissete, røkt i en slags røykgrill og revet fra hverandre. 
Som du kan godt forstå, så var jeg langt ifra å være med på matlagingen, og mine kunnskaper om dette er null! 

Resten av dagen var egentlig bare å være i lag, skyte litt pil og bue (med treff!) og spise kake! Dekoreringen var faktisk veldig passende, siden både Wade og Greg elsker å jakte ute i skogen (men de må kjøre til skogen her, de bor jo i ørkenen..) 

 
Litt søt kake da!

Dagen etter kjørte vi hjem, stoppet litt her og der før vi kom til Wenatchee. Der vi stoppet på Sonic og kjøpte mat, så kjørte vi til moren til Greg (som jeg har møtt før) og ga hun noe i bytte mot noe. Er ikke helt sikker på hva, men det var da noe! Og når vi kom nærme Richland, var det en stor, brun sky som gikk flere meter opp i været! Aldri sett noe slikt, kunne tatt det som et fjell dekket med beige gress. Enten så var det en sand-sky, eller brann. Det var også et stort tordenvær med masse lyn! Lyn er det stiligste som kan være på himmelen, utenom stjerner og planeter selvfølgelig, så den delen av turen besto av å glo ut av vinduet, og å prøve å roe ned Hunter som trudde lynet skulle slå til på bilen. (Hvem har ikke trodd det i livet?) Når vi kom inn i Richland, var det mye vind og det som såg ut som sand-sky var nå rett over oss. Det dalte ned noe som så ut som aske-flak (som du kan se komme ut fra en aske-sky) og det lynte fortsatt. Så når vi kom inn på Subway, begynte det å regne noe ufattelig! Det var som om vi ga Richland dette været, siden det var så rart timet. Når vi kjørte opp i oppkjørselen senere på kvelden, var nesten hele oppkjørselen dekket av vann. Selvfølelig, jeg er vandt med masse, MASSE, vann, men det å få det HER var noe annet. Litt artig, faktisk. Det ble meldt fra om trær som hadde blitt blåst over ende, strømmen gikk her og der og vell, oversvømmelse på noen plasser var jo forventet med den mengden regn. Men dette var bedre enn det været som var i Omak, der det faktisk ble sagt at det var en tornado! Ene treet til Wade ble delt i to.

Denne uken:

Denne uken var egentlig helt grei. Jeg fikk brillene mine, så nå kan jeg se Amerika helt klart! Det er så rart at jeg har gått så lenge med blurrete syn. Nå som jeg er vandt med brillene, har jeg de på hele tiden egentlig. Når jeg tar de av så er alt blurrete. Men så langt har alle bare gitt komplementer med brillene, så kanskje det blir et brillebilde etter hvert! Vi kan ta et eksempelbilde som illustrasjon, med briller og uten. Du kan godt forstå hva som står der, hvilke bokstaver som er der men de er ikke like klare, sant? Sånn har hele livet vært for meg, tydligvis! 


Mandag kveld så klorte den ene katten meg på handen (ops..), og jeg visste det at det kunne bli infeksjon på det så jeg renset det etterpå. Men tydligvis ikke godt nok, for det ble infisert. Hovent, rødt og gul gugge kom ut av såret. Så Onsdag fikk jeg time med legen som ga meg antibiotika, og rett før legen skulle ut av døren, selvfølgelig så måtte Greg spørre "Så hun trenger ikke stivkrampe-sprøyte?"... Jeg fortalte han at jeg hater sprøyter rett før legen kom, og den lille prompen måtte spørre. Så joda, tok sprøyten og jeg gråt ikke i det hele tatt! Stor jente nå! Så nå går jeg på hodepine-tabeletter og antibiotika(drugaddict!!).

Denne helgen så skal Jennifer ha et "31-party" som er mer en samling av kvinnfolk som ser på vesker, utstyr for hjem og sånn kone-greier. Ingenting for meg, så jeg får improvisere utover dagen eller bare henge i og være med! I tillegg så skal familiedoktoren "Doktor B" komme til middag, og vi skal ha "pulled pork" igjen! 2 helger på rad er ikke værst! Så vi får se hvordan det går!

 

Brilleslange!

På Mandag så var det min første gang! Første gang å ta bussen hjem fra skolen! To ord:

ALDRI IGJEN. (Kanskje..)

Ikke det at det var forferdelig, men når du har vondt i hodet fra før av og det er kokendes varmt ute (som ikke hjelper noe) så hjelper ikke en buss full av skrikende unger en smule.. Jeg har aldri vært på en så bråkete buss i hele mitt liv! Haha, småe unger som skriker ut, hyler og gauler, banner som sjømenn og mye mer.. Men den bussen bare gjor den hodepinen SÅ mye værre!

Mange som har spurt om denne hodepinen i det siste. Ja, jeg har utrolig vondt i hodet utover dagen, og migrene-piller hjelper mot det men ikke hele dagen. Ja, jeg har snakket med Jennifer og Greg om det, for dette er ikke akkurat "normalt". Men, det kan hende det er synet, for jeg sitter mye med dataen (skole, denne bloggen, kjedsomhet, lathet osv..). Når jeg sitter på første rad i klasserommet har jeg fremdeles problemer med å se, men læreren er ikke akkurat den flinkeste til å skrive stort. ~ Jeg var møkk lei, så Greg og Jennifer legetime og øyesjekk, der jeg tok en synstest med doktoren, men de sa ingenting om det, så jeg fikk bare piller.. Forhåpentligvis så skal det funke, men jeg dro også på synstesten. Og joda... jeg har funnet ut at jeg trenger briller! En av de få tingene jeg ikke vil ha! Kan ikke mobbe pappa lengere nei.. Men har bestillt briller ~ so no worries!

Men ellers, har igjen denne uken gått fort. Hadde prøve forige torsdag i Amerikansk Historie, og har en igjen i morgen. Off, historie har aldri vært mitt fag, og det er det enda ikke. Får bare legge hode mot dataen og lese (siden det er en elektrisk utgave, fordi jeg ikke har boken hjemme..) Denne helgen så skal vi til Omak, hvor faren til Greg bor. Han har bursdag på Lørdag så vi skal kjøre opp til Omak, som tar 4 og en halv time. Det er bare en vei. Off, jaja. Hva er det vi ikkje gjør for hverandre? ;)
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg har funnet ut at de starter tidlig med ALT her! Jeg har allerede sett halloweendekorasjon, OG  juledekorasjoner! Det er jo lenge til! Jeg skal tydligvis enten kle meg ut (kostyme) eller være fancy (oversminket, fancy klær?) Jeg har ikke kledd meg ut siden en konsert for ett år og "fancy" klær har jeg ikke! Maske er veldig enkelt å kjøpe, så hvis jeg bare.. finner noe enkelt så går det vell? Men, hvis jeg må kle meg ut..



I HAVE TRIED:

Jeg prøvde Karamelleple for første gang! Var ikke ille i det hele tatt, men jeg liker egentlig ikke karamel.. Men det var godt!

Jeg har sett på Cheerleader-trening! Ikke et cheerleader-lag som er med på kamper, men et lag som konkurrerer! Det er grunnen til at vi skal til Las Vegas i Februar, fordi Nikitta skal konkurrere! Hun er kanskje 13, men "omg" (oh my god=herregud) de er flinke! De kan ting jeg aldri kunnet prøvd på, men jeg kan ikke stå i bru engang så.. Hvis jeg skulle blitt med der, skulle jeg vært den som holdt personer oppe, og bare det. Jeg er så ukordinert mellom hender og ben at jeg hadde ødelagt alt for alle andre!


Stilig, sant?

Men ja, Fredag 13. = 3 prøver. Toppers. Spansk, Historie og biologi.. Gøy. Det går vel bra? 😉 

Men hvis jeg skal kle meg ut.. Hva i alle dager kan jeg være? Noe som er litt likt meg? Zombie; morgen-meg, dracula; sulten-meg, kattunge; søte-meg (hvis det noen gang skjer), ja hva som helst.
Tips?  

 

American Life

Endelig klart å skrive dette! Det tok faktisk over 7 dager...
DAG 4:
Jetlag!
HEH! Jeg hadde egentlig ikke mye jetlag når jeg kom til både New York og Pasco, men på Torsdag så tok den meg! Så det ble ingen skole på meg; for jeg var for trøtt, slik at jeg ble svimmel og fikk hodepine.. Så når klokken var 7 og jeg fikk beskjed/valg om å gå til sengs igjen (jeg såg helt forferdelig ut), såv jeg i 8 timer til! Hærlig egentlig. 
Dagen gikk egentlig bare ut på å late seg, for det var så.. deilig å late seg! Vi dro også på Walmart! Jeg var så gira, fordi det er noe som man bare ser i filmene, mens familien bare glodde rart på meg..  Og det skjer ofte!
 

DAG 5: 
ANDRE SKOLEDAG:
FREDAG.
Andre skoledag gikk egentlig mye bedre! Jeg husket hvor nesten alle rommene er, jeg slet ikke så mye med låsen, og jeg ble kjent med noen få folk (ikke det at jeg husker navnene på alle). På starten av dagen så skiftet jeg timeplanen min egentlig, så nå har jeg:
1. Gitar
2. U.S Historie
3. Biologi
4. Engelsk
5. Matte
6. Spansk 
Heldigvis så var det fredag! Langhelg! Så etter skolen så skulle jeg levere noe til kontoret, så snakket jeg litt med sekretærene, for de er så søte! Men når jeg skulle gå så sa den ene noe som gjorde hele dagen bedre! "I'll see your beautiful smile on Tuesday, my dear!"  Det lyste dagen min opp, i alle fall! Senere på kvelden så var vi ute, og på slutten dro vi til en butikk som var bare yoghurt-is! var faktisk veldig godt!
HELGA:
 
Helgen som var ble for det meste tilbringt i Wenatchee! Moren til Greg hadde bursdag (som jeg forstod det) og vi kjørte 2 1/2 timer for å besøke denne skjønne damen! Ikke sarkastisk engang! Hun er så nusselig! Men ja, så vi kjørte opp dit og bodde på hotell en natt (mens minstegutten overnattet med bestemor). Må si det var vanskelig å sove av forskjellige grunner, men ellers var det greit (de hadde basseng så det gjorde alt verdt det!!). Jeg prøvde "Prime Rib" for første gang! Var ikke ille i det hele tatt, men kunne godt vært mer stekt (fordi jeg er veldig kresen på kjøtt som ikke er gjennomstekt..) 
Dagen når vi skulle hjem var ok, og på veien stoppet vi for å se på hulemalerier fra Native Americans for mange tusen år siden. Var ganske stilig, men halve "museumet" bestod av.. forstenet tre. Det, i min mening, er ikke akkurat det mest interessante. Vi dro også til en slags gavebutikk der det var en del ting jeg kunne godt ta med hjem! Men jeg kjøpte en liten trilobitt, en tann av en utdødd hai (!!) og et smykke av en gammel indianer-pil! 

Ellers så har denne uken gått veldig fort! Men gud så irriterende, migrene kan det godt være.. Har hatt konstant hodepine i 4 dager ivertfall! Like før jeg pirker ut hjernen min med en skje.. TULLER. 
∞ Jeg har blitt spydd på for første gang på 7 år!
∞ Jeg har prøvd sushi! Bleh!
∞ Jeg har prøvd skikkelig, amerikansk BBQ! Det var veldig godt! 
∞ Jeg hadde prøve i Amerikansk Historie! Håper det gikk bra..
∞ JEG HAR VÆRT PÅ TACOBELL! Var egentlig ikke så fancy som jeg trodde, men altså.. TACOBELL!
∞ Jeg har funnet mitt første NORSKE produkt her i Amerika! - Vi dro til en stor butikk og på osteavdelingen hadde de JARLSBERG. Det er norsk ost! Eeep! 
Kanskje neste uke blir bedre, med mindre hodepine?


DAY 2 & 3

DAG 2:

Ehm. Det er faktisk ikke mye jeg husker fra dag 2, det gikk så fort. Jeg fikk ivertfall møte Melissa og de 2 små ungene, Ashton og Landon! De er så bedårende! Mens Jennifer var på jobb så dro resten av oss ut og gjorde noen greier, som å melde meg på som medlem på treningssenteret i byen! Ser skikkelig profft ut så dette blir bra! Vi dro også på en slags kina-resturant der du får mye kinesisk mat, og jeg som lovde mamma å smake på nesten alt, sa ja til å prøve! Fann ut at vårruller ikke er så værst allikevel. Senere så kom Melissa og Richard (forloveden), så alle satt og spiste pizza (uten ketchup..).
Jeg, Jennifer og Nikitta dro også og fikk oss pedikyr&manikyr! Skikkelig luksus, med massagestol og fotbad! Tærne mine er blåe med hjerte på. 

Familien har nå 4 hunder og TRE katter, de fikk en ny en rett før jeg kom.

DAG 3:

FØRSTE SKOLEDAG! 

Første skoledag var egentlig bare forvirrende.Det er en veldig liten skole, formet mer som en oppned U, sånn at hvis du følger gangen så ender du opp i samme rommet etter hvert, men allikevel så klarte jeg å gå meg vill tre ganger.. Vet ikke hvordan, men når jeg skulle til timene så gikk jeg meg vill. Jeg slet med låsen også, men nå kan jeg det bedre! Ikke bra, men bedre!
Timeplanen min så da slik ut:
1. U.S historie
2. Skolekorps
3. Biologi
4. Engelsk
5. Matte
6. Spansk 
Men først på dagen hadde de en samling med alle "freshmen" og utvekslingselever om de ville. De skulle liksom lære oss en slags "cheer-clap" som skal bli klappet hver samling, men de skal ikke forvente at jeg skal klare den! Jeg kan ikke nasjonalsangen en gang! Kan melodien, men ikke teksten. 
 
Etter skoklen så fikk jeg tatt en dyp pust i bakken og bare slappe av. Men det skjedde ikke, fordi vi skulle ut! Vi skulle egentlig spise hjemme, men siden Ashton kom når jeg og Greg skulle kjøre/hente Nikitta til Cheerleading-trening etterfulgt av shopping&starbucks slik at Jennifer ikke fikk laget middag, dro vi heller ut og spiste! Men det var god mat så det går bra!

DAY 1

DAG 1:

Dagen gikk egentlig ut på å venne seg til området, og shopping. Når jeg våknet hadde jeg ingen ide om hvor jeg var. Jeg var helt borte. Ble nesten redd fordi jeg ikke kjente igjen rommet! 
Men ellers gikk dagen til at jeg, Hunter og Nikitta fikk ordnet timeplanen, også fikk jeg en liten omvisning på skolen min, jeg fikk også hilde på nesten alle lærerne jeg skulle ha! (Var en som kunne litt norsk også!) Vi dro også på kjøpesenteret fordi jeg trengte et Amerikansk mobil-abbenoment, greier til skolen/skapet (hylle, speil, tavle som jeg kan skrive på) og adapter til mine norske plugger og vi spiste ute fordi vi var ute hele dagen. 

Jeg fant også ut denne dagen at amerikanere ikke bruker ketchup på pizza! De bare stirret på meg rart som om jeg hadde akkurat hadde ankommet i et romskip! Det er da ikke unaturlig det?

De hadde blått dynetrekk! Jeg elsker blått!

^Se! Skap-greier!

 

Ketchup på pizza er VANLIG i Norge!

 

WASHINGTON - I'M HERE

NÅ har jeg endelig fomlet meg til å skrive dette innlegget. Det blir mange, siden jeg ikke har skrevet noe på en uke nesten..

Ruteren funket ikke, så ingen hadde internet egentlig. Men uansett. JEG ER I WASHINGTON!! Flyturen var faktisk ikke så ille, fordi jeg hadde selskap! En jente fra Ungarn skulle til Richland også! Så vi skulle til samme flyplass, Pasco. Men den var lang. Opp klokken 6, fordi bussen gikk klokken 08:15 på morgenen, og vi var på flyplassen klokken 9.. Men det værste var at vi måtte vente i 6 TIMER ~ fordi flyet ikke gikk før klokken 3.. Men tiden gikk og jeg fikk faktisk snakket med Siv! Wee! Det fikk tiden til å fly på den veldig kjedelige plassen i New York. 

Det var kjempefint ovenfor skyene når vi fløy, så jeg følte meg som Aladdin! 

Når jeg skulle lande, så la jeg ut et bilde på facebook som viste at jeg kom tidlig, men det visste ikke familien! Så det viste seg at familien satt og spiste når jeg kom, så når Greg gikk gjennom facebook og såg bilde mitt så fikk de veldig dårlig tid! "Ops, we gotta go!" Så de sto ikke der når jeg kom, men det går bra! Syns det var morsommere å ønske dem velkommen!

Det første som ble gjort, var å gi meg mat! Så vi kjørte til en slags "drive-in" som du ser i filmene! Du kan gå ut og bestille, men du kan bestille når alle bilene står parkert. 


Som det der. Bare ikke like.. fancy! Menyen såg veldig.. rar ut enn til det jeg er vandt med!


Så det var min "første" amerikanske mat-opplevelse! Snakk om å bli amerikansk den første dagen! Neida, men det var faktisk veldig godt, men det hadde vært bedre hvis ikke Hunter hadde prøvd å gi meg en "wet willy" allerede 20 minutter etter at jeg hadde landet.... 

Jeg var for det meste utslått etter flyturen. Jeg fikk ikke sovet mye, så det ble egentlig en liten tur i huset og så rett til sengs, der jeg sov over 12 timer.

NEW YORK - DAG 3, 4 OG 5

Tenk at i går var siste hele dagen min i New York! Det er så rart å tenke på! Jeg skal se vertsfamilien min i DAG - æææææh!

Vell, på fredag så var det ikke det! Morgenen gikk som alltid, opp og ordne seg for å spise frokost. Fredagens plan var Frihetsgudinnen og Walt Street.
Så vi tok buss- de gule skolebussene som du ser i filmene! 4 av dem tok det for å føre oss fra hostellet til båten som går til Ellis Island. Ellis Island er øyen der Frihetsgudinnen står på. 

FUNFACTSStatuen var en gave fra Franskmennene som en vennskapsgave, fordi de hadde så godt forhold. Så de sente statuen, men den ble ikke satt opp før 10 år etter! Det ble debattert om den skulle settes opp fordi den var så stor. Men ja, de satt den jo opp! Den er laget av kobber, som er egentlig brunt, men med tiden så oksiderte kobberet og ble da grønn. 
 

Ja. Så vi fikk se statuen, kjempegøy! Men det var varmt.. Det har det vært hele uken! Det er ikke det at jeg ikke liker varmen, tvert imot, men .. det går ann å bli FOR varm. Jeg er vandt med litt kulde!
Rett etter at vi kom tilbake på "fastlandet" så skulle vi gå.. langt. Vi gikk mot Walt street, der alt av økonomi blir tatt hand av. Fikk en halv time til å kjøpe mat etter at vi hadde funnet et møtested. Jeg og to andre dro på Subway, fordi det er akkurat som Big Bite. Men gud så lang kø! Det endte opp med at jeg ble litt sen, men den andre jenta ble enda senere. Ooops. Vi gikk egentlig bare rundt omkring den dagen, noen shoppet når vi hadde god tid men altså.. Shopping er ikke min greie! Shopping-sansene kan slå inn til tider men i New York, allerede overvekt, føtter med blemmer og gnagsår som skriker til deg for å få deg til å sette deg ned, da er det virkelig ikke lurt å shoppe. 


Gruppebilde av gruppe nr 4!

Etterpå dro vi egentlig bare tilbake til hostellet og spiste middag. Men etter middagen så skulle vi ut igjen! Vi skulle til Brooklyn, på Brooklyn Heights! Det er der alle de kjente "Manhattan at night"bildene blir tatt. Så mere subway (undergrunnståg) ble det, og det tåget der hadde IKKE aircondition! Vi smeltet på veien nesten. Alle fra Europa holdt på å dø, mens NewYork-erne satt der og så på oss med et blikk som sa "Hva i alle dager driver de med????" Haha! Men når vi kom ut på kvelden, så var det så deilig og kjølig! Men utsikten på Brooklyn Heights var helt fantastisk. Det var nydelig.

 
Roope, Dani, Mónica, Kaisa-Maria og meg

Prøvde å ta bilde med kameraet, men den ville ikke.. Så iPhonen ble flittig brukt! Ble tatt masse bilder, med venner og av byen! Kjempegøy gjeng, egentlig! 
Det er vel denne gjengen jeg har fått mest kontakt med under oppholdet, utenom de 4 andre norske jentene selvfølgelig. Men disse folkene er bare konge, selvom vi lærer ufine ord på finsk og spansk.
Jeg bodde på rom med begge jentene, så det var slik jeg ble kjent med resten. Roope og Kaisa er finske, mens Mónica og Dani er spanske! ¡Son muy guapos! - Ne ovat erittäin komea!

Akkurat nå sitter jeg på La Guardia Airport i New York og venter på at flyet mitt skal ivertfall komme. Jeg letter ikke før klokken 3 på ettermiddagen, og jeg kom hit før klokken var halv ni. EUGH. Men vel, er verdt ventingen, for jeg skal jo til en bedre plass enn New York! Jeg gleder meg sykt mye til å se familien, og jeg satt på skype med Hunter i går! Det var faktisk veldig koselig å bare snakke med han, for jeg har ikke hatt så mye kontakt med han. Han er så nusselig, og veldig lik broren min. De liker de samme tingene, til og med! Minecraft, Lego, barne-tv.. Ja, det blir morsomt! 

Jeg vet allerede at jeg skal få pedikyr/manikyr (vet ikke helt hva som er hva) i morgen allerede! Det var Nikitta's ønske, og jeg blir med! Må kjøpe inn saker og ting til skolen, ryggsekk for eksempel. Så vi har noe å gjøre i morgen også!

Det har vært noen herlige dager i New York, og jeg gleder meg mye til å oppleve mer!

NEW YORK - DAG 1 OG 2

De første dagene i New York er nå vell overstått!

Etter timevis med fly, venting, soving og mer venting, kom vi da frem til hostellet i New York. Deilig! Første som ble gjort var å ta seg en god dusj og få vekk den ekle fly-lukten som kommer fra stinkende passasjerer.. Off, ikke meg da! Men uansett hvor sliten og trøtt vi var, skulle vi ut å utforske! Så vi gikk rett over gaten på en liten "grocery store" der de hadde ALT og ingenting. De tok ikke kort engang, så jeg gadd ikke.
Vi skulle spise snart uansett, og det gjor vi. Ikke det at de var godt, men det var noe. Lasagne. Av alle greier - det jeg hadde for siste norske dag, hadde på flyet og så på hostellet.. Joda.

I dag så spiste vi frokost, og jeg satt meg med de jeg satt meg med i går! To spanske, to finske og to sveitsiske! Litt variasjon må vi jo ha! Morsomt er det, siden alle snakker med hverandre etter hvert. Lælrer egentlig noen ord, ikke det at vi kan.. si det til fremmede uten at de blir fornermet. Men etter frokosten skulle vi møte opp da og da, og da møtte vi opp da vi skulle!

Det som sto på plana var da egentlig; Central Park - Rockefeller Center - Shopping - Dinner - Times Square.
Men siden det lynte og tordnet så mye så ble det ikke noen park på oss. Likevell så var vi i Rockefeller Center, sammen med resten av stedene. Det var stilig! Pluss at vi ble sjekket opp av fremmede, faktisk, og det gikk folk rundt i kostymer! Elmo, Hello Kitty, Mikke Mus.. Skummelt!

Skumle ting altså! Dro meg inn for å få bilde, så krevde de penger? Nei off.. sikkert varmt også!

Mariann, Meg, Tallak og Helle på Rockefeller Center!
~~~~

I morgen skal vi til Statue of Liberty og.. noe annet som jeg ikke husker! Men vi finner det ut! 

THANKS.

I have to say.

That starting to pack my suitcase now is much more weirder than I expected! In 48 hours I'm in New York, in one week I'm in my host-family's home! It happened so fast. Saying bye to loved ones already, tomorrow the rest, making me really think. I won't see the people I love so much in so long.

I'm writing in English, because it is easier to express yourself in English. I don't know why. I might just be horrible when it comes to Norwegian.

Already today I've been so close to cry, saying bye to my close friends, talking on snapchat with them, seeing my grandfather getting tears; made me getting tears. I know it'll be hard to leave them.  But when I think how it will be when I get BACK, I get so happy. Giving each person a great, big hug like I'm going to squish them to death. I can't say that I dot like the thought if that. (Not the squishing).

And yes. I have to thank every person that have put up with my nagging and constant excitement when it comes to going abroad. Thanks.

I really want to thank my parents, they believed in me that I'll do this, and they paid for it. They trust strangers to take care of their child, laying someone else's life in someone else's hands? I wouldn't do that.. They have no idea what this means for me, that they trust ME enough to know that I'll be taking care of myself for such a long period. So just to show my gratitude, I dedicate this 'blogpost' to my parents. 

F- fiercely loyal to those we love.
                 A- accepting each for who and what they are.
                               M- matchless in our hopes and dreams for one another.
               I- instilling pride in our hard fought heritage.
                       L- learning about our past guides us in the future.
                      Y- you love and cherish the people of your heart.

But some time I'll not only be a former exchange student. I'll be more than that.
Some day I want to do the same, or maybe take a student in. Make the student have a fantastic year, and do everything in my power to make the year better. 

Can already feel the love!

Ja, nå er det 10 dager igjen!! Ææh, føler det at magen begynner å få sommerfugler ja! 

Kofferten er kjøpt og har begynt å sortere ut klærne jeg kan tenke å ha med meg. Så blir det en STOR sortering de siste dagene når jeg skal pakke. Jeg fikk vite i DAG at rommet mitt med mamma skal brukes som TV-stue.. Skal si de kommer til å savne meg! "Ja, da var Anita dratt.. *snufs* Skal vi se på Tv?"  Men det går vel bra, jeg kommer jo igjen. Så denne uken kommer til å gå FORT. Har tenkt på det å ha samling med venner, sammen med venninnen min som også skal til USA. Også kanskje en eller to samlinger med hver side av familien, hvis det ikke blir for mye styr da. Er jo alltids gøy å lage kake? Eller Cake-Pops som Pappa elsker så fælt! (Betyr at jeg faktisk ikke forgifter noen med å lage det!)

Jeg har småsnakket med vertsfamilien, som nå er på ferie i Oregon - Vellfortjent til alle sammen! Jennifer som er så flink å ta med ungdommer på tur, Nikitta som har blitt cheerleader, Hunter som scorer så fælt på Minecraft og skoleflinke Greg som skriver stil etter stil! Blir imponert! ~ Men ja, tilbake til det jeg skulle skrive om. Når jeg snakker med Greg så spør han meg MYE "So are you getting excited now????", og selvfølgelig blir da svaret "YEEEEES!". Jeg gleder meg MYE. Og det gjør de også, når jeg spør tilbake. De har fikset rommet mitt! Sjamponert teppet, kjøpt NY seng, og ja.. Jeg har enda ikke sett for meg hvor mye de gjør for meg. Jeg blir rørt bare med å tenke på det. De lar en helt fremmed komme inn i huset deres, bo der og lære deres kultur ~ Hadde du klart det? Og det er ikke bare jeg som har tenkt på det. Det har de også. Jeg fikk den æren av å bli nevnt i Jen's blogg! Eller "Mama G" som hun liker å bli kalt. Ja, du får lese selv, jeg klarer ikke å beskrive uten å få tårer. Første gangen jeg leste det... Nei, jeg satt og grein fordi det rørte meg skikkelig. Det er bare pappa som er nevnt, men det er bare fordi mamma ikke har kunnet bli med på en samtale med dem enda. Jeg jobber med den saken enda. Vi skal klare det!

Borowed Daughter Coming in Days! 

Og nok en gang står jeg fast på at jeg tror det kommer til å bli et bra år! 

Billetter!

Den siste uken har gått veldig fort. Med familiebesøk sørfra så var det mye som ble gjort både forige uke og starten av denne. Familietur på Mandag til Varnesgården på Drøna i nydelig vær og telttur i hagen til bestemor var noen av tingene, og jeg har lært POKER. Ikke det at jeg husker noe nå, eller at jeg var så flink at jeg tok alle fyrstikkene som skulle være de runde greiene, men jeg satt igjen med to når jeg ga meg til slutt!

Det var en bra tur til Drøna, spessielt siden Besten (farfaren min) var fortelleren. Slekten vår kommer derfra og det er helt nydelig der - det å se han få tårer i øynene mens han forteller det er noe helt spessielt ~ du kan ikke unngå å få tårer i øynene selv! Vi besøkte Franskehelleren, hvor noen franske fanger hadde rømt fra fangenskap like i nærheten. De bodde i en stor hule i et fjell, hvor på toppen var utkikksplassen til tyskerne! Lokale folk hadde gått helt til fjellet med mat til franskmennene, og noen ganger måtte de ro for å så klatre opp. Det er mye historie bak dette, men så har det seg slik at jeg har ufattelig dårlig hukommelse om sommeren, selvfølgelig(...).
Vi besøkte gården Varnes, hvor min tippoldefar holdt sted. Vi fikk se husene som han hadde bygd og fikk gått til en kjempefin plass ved sjøen som hadde masse rullestein! Og hele familien stilte seg opp for å ta bilde. Til og med jeg gjorde det! Jeg som er så gla i å være utenfor bilder! 
Vi besøkte også gravplassen til oldeforeldrene og tippoldeforeldrene mine. Det var vell der Besten ble mest emosjonell siden han fikk tårer i øynene der. Får tårer bare av å tenke på det. 

  

 

Som sagt, en fin dag på Drøna! 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
MEN ja..

Fått gjort noe nyttig denne uken istedenfor å bare sitte inne når alle andre er på ferie. Det er irriterende det! Mange er på ferie i godværet mens jeg sitter hjemme.. Uten noen ting å gjøre. Joda, selvfølgelig kan jeg gjøre noe, som å "rydde huset eller vaske huset" som pappa prøver å få meg til å gjøre, men det er ingenting jeg kommer til å huske Sommeren 2013 for! Jeg vil gjøre noe MORSOMT. Noe som er.. SOMMER! 
~~~~~~~~
 Som sagt, jeg har vært med familien min på tur, og i forige uke sov jeg i telt med to av søskenbarna mine fra Drammen! 
 Så denne uken gjorde jeg mye fornuftig og "sommer"! Jeg satt og ordnet med det jeg syns er "viktigst" av alle brevene vi har fått fra INTO. "Newsletter" som er på en måte sånn guide-bok om hva man bør gjøre
   og ikke gjøre, hva som er normalt og alt det der. Så jeg har da tatt de "viktigste" og klippet dem ut! Ja, vet det, veldig unødvendig siden jeg kunne ta med meg alle bladene, men.. jeg kjedet meg.
 Jeg var på fisketur med storesøsteren min og kjæresten hennes, og DE vikk 4 fisker tilsammen. Jeg hadde fått en jeg óg men hvis det ikke var for den gamle kroken som RØK så hadde jeg fått opp den fisken.
   Sur følelse.. Men men, vi lagde ivertfall fiskekaker av torskene som vi fikk og noen de hadde fisket fra før av.. Ble kjempegodt! 
 Jeg har vært i Ålesund og kjøpt noe av det jeg trenger utenom adapter og en svær koffert.. Det glemte jeg.

 OG, jeg har fått tatt ut billettene mine! ÆÆH! Nå vet jeg når jeg drar, når jeg kommer frem, når jeg er i Pasco og sånn ca når jeg er i huset jeg skal bo i! Deilig følelse egentlig! Reisesyk og spent! 
~Men gud så tidlig! Klokken 06:50 fra Molde? Det betyr jo at jeg må stå opp.. halv 5? Og med min døgnrytme så betyr det sikkert at jeg ikke får sove mer enn et par timer.. Men har mange timer på flyet som jeg       kan slå ihjel med å sove. 

Og akkurat nå så er det 24 dager til jeg drar! Eeek! Jeg holder følge med nedtellingen, og jeg mister aldri mine sjangser til å forelle om det!  😉 
Så det er bare å holde ut, jeg drar snart! Dere er snart trygge! 😉 


Visum!

Etter 6 filmer, 250 sanger, og 16 timer kjøring har jeg da endelig klart å få meg visum! Nå er det klart, jeg har tillatelse til å komme inn i Usa!

Den 1 Juli var jeg satt opp med time på den Amerikanske Ambassaden i Oslo. Det var jo bare helt perfekt.. Siden det ikke akkurat var billig å ta fly, og tog ble erstattet med buss fra Lillehammer (måtte kjøre til Dombås først), bestemte Pappa at vi skulle kjøre hele veien.. Jepp. Hele veien. Og opp igjen. Så vi kjørte i 4 tiden Søndags ettermiddag, og kom frem i Oslo klokken 11 på kvelden. Morsomme med "nye" biler er at de har sånne fancy greier, som også kalles GPS. Men den var jo helt på jordet. Kjørte ned en gate, så kom vi til et veiskille (en vei til høyre, og den andre til venstre). Neida, vi skulle ikke til høyre eller venstre - vi skulle rett frem! Så vi måtte fomle frem og tilbake for å finne veien, og til slutt ble jeg så lei at jeg fant frem iPhonen min og fant veien frem. Stol aldri på GPS, sier da jeg..

Etter bare 3 timer søvn på hotellet (var på grunn av både snudd døgnrytme, masse soving i bil, og en snorkende far), fikk vi somlet oss til trikken og vi kom oss til ambassaden. Vi skulle møte opp klokken halv 9, og jeg kom i god tid! (Klokken 08:10 ca).. Noen som jeg ble kjent med på seminaret i Oslo var allerede der, og det var gøy å se dem igjen! De fikk tiden til å gå fortere mens vakter gikk og sjekket passene våre og ga og instrukser. Når da køen minsket, og jeg var nummer 4 i køen av alle utvekslinger, kjente jeg den ekle følelsen som jeg hadde før muntlig-eksamen i tiende klasse! Hvorfor? Jo, alle som var der, da mener jeg ALLE fra Into, hadde tatt med seg alt av papirer fra en internettsøknad som var obligatorisk for å søke på ambassaden. Men, smartingen som jeg er, hadde jo glemt de papirene! Hjertebank fikk jeg når jeg kom på at jeg skulle ta med papirene! Men det var jo ingen vei å snu? Tenkte at alt skulle gå bra siden jeg sendte inn papirene til Into som da skulle sende mine papirer til ambassaden. Så gjennom sikkerhetskontrollen og tilbake i en kø inne på ambassaden. Ventet.. og ventet.. og ventet.. og ventet. En etter en, og når flere kom, ble jeg mer og mer nervøs! Men når den første i rekken av utvekslingselever fortalte at de hadde papirene hadde jeg VELDIG lyst å juble! Haha!

Men ja, så det gikk bra! Så visumet kommer om et par uker, sammen med passet antageligvis! Det var EN time på ambassaden, klokken var halv 10 da vi fikk gå ut.. Hva skal man gjøre i Oslo så tidlig, FØR butikkene åpner? Joda, traske rundt i Oslo. I en time før jeg ble reddet av en venninne, Caroline, som bodde i Oslo med faren. (Hun skal også til USA!) Da gikk vi på starbucks og gjorde jentegreier før jeg måtte kjøre tilbake.. Men var da hyggelig det! Sov nesten hele turen!

Og tenk da! Jeg drar NESTE måned! WÆÆÆÆ!  

+ 1 !!

Litt sent, siden det skjedde forige uke, men vertsfamilien min fikk et nytt familiemedlem i forige uke! 

Lille Landon Wade ble født den 6.Juni, og det var stor stas i hele familien! Med ett barnebarn fra før, blir det ikke en like stor forandring for familien, som det kanskje var når Ashton kom til verden. Ashton og Landon er brødre, selvfølgelig. Og de er barna til Melissa som er datteren til Greg, som da giftet seg med Jennifer etter at Melissa var født. Enda er Jennifer "nana" i familien. (Det betyr Bestemor.)



Han er søt da. Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg har den tendensen til å "låne" bildene som Jennifer og Greg legger ut, samt med Nikitta. Jeg viser visst stor interesse i familien allerede, og jeg føler selv at jeg har litt oversikt. Nikitta hadde bursdag på lørdag, og hun er faktisk bare 13 år! Jeg trodde hun var eldre enn det når jeg så bildet, men noen er vell bare sånn. Jeg tror jeg kommer til å like å ha en "lillesøster", og selvfølgelig å ha en "lillebror" til! Og jeg tror kanskje det blir gøy for dem å få en norsk utledning inn i huset! 
Og selvfølgelig, når jeg kjeder meg så redigerer jeg eller fikler med bilder som jeg finner. Og en dag tenkte jeg; "Hm.. Kanskje jeg skal lage noe BRA denne gangen da?" Ikke det at det ble så innmari vellykket da, men jeg redigerte og laget en kollasj med bilder jeg "lånte" fra Jennifer og Greg. Eeeehehehehh.

  
Syns de er nusselige jeg. Og hvis de har problemer, eller ikke vil ha noen bilde på bloggen, så vær så snill og si ifra!
Det dreper meg hvis det skjer og noen blir sur.. (<-- SE MAMMA! JEG VAR FLINK DER!) 

1 ÅR?!

Jeg har ikke egentlig tenkt på hvor lenge jeg kommer til å være borte, men nå slo det meg bare. 1 år er kjempelenge!

Jeg har allerede hatt min siste øving og konsert med janitsjaren jeg er med i .. Det er snart skoleslutt, muntligeksamen blir det ingenting av (!!!) og det begynner å bli sommer. Det er nesten bare 2 måneder igjen til jeg drar! Faktisk, så er det 70 dager igjen!! Herregud, det går jo så fort!

Var som om det var i går jeg sa til mamma at jeg hadde søkt som utvekslingselev, som var i november-desember, og nå har jeg allerede fått familie og skal søke visum? Damn! Det er ufattlig hvor fort tiden flyr. Har ikke tenkt på at jeg ikke får se vennene mine på ett år.. Hvordan skal jeg overleve uten de tullete raringene som jeg elsker å være med? Det er vel alle som kommer til å savne venner, og spesielt familien! Men tenk på de som har kjæreste i hjemlandet? Og de får ikke se den personen man elsker høyest? Det må være pining i seg selv.. Også er det de som får kjæreste i vertslandet, som går bra helt til du drar, sant? Men det er nusselig når de holder sammen da. (Stiiiineeeeee!) 

Jeg gleder meg sykt til å dra, gleder meg som en unge! Men samtidig blir det utrolig tungt å dra fra de jeg kommer til å savne mest, og de vet hvem de er..  


Hva skjer om jeg savner Norge for mye? Jeg vil virkelig ikke dra hjem igjen før jeg virkelig MÅ.. Jeg vet ikke hva som kan skje, eller hva som vil skje, men det er vell det framtiden er? Et helt under om hva som skal skje. Jeg har snakket med andre utvekslingselever, og de sier også at de er nervøs for det med savn å gjøre. Jeg har lest at andre savner hjem så fælt at de blir i dårlig humør! Jeg vil virkelig ikke ende opp med dårlig humør i et fremmed hus. Utenom de dagene jeg har.. grunn. Heh. 

Men ja, hvem vet hva tiden vil bringe der borte? Men, jeg vet med stor sikkerhet at jeg skal finne det ut!

VERTSFAMILIE!!!

Da har jeg fått meg vertsfamilie!!! GUD så herlig!

På torsdag, når jeg satt på hurtigbåten hjemover, så var det noen som ringte meg med et nummer jeg ikke gjenkjente. Men siden jeg vet at mange får telefoner nå, så svarte jeg på telefonen, noe som jeg ikke angrer på i det hele tatt! Det var organisasjonen som ringte og skulle informere meg om at jeg hadde fått vertsfamilie, og jeg har ikke sett så mange personer stirre så rart på meg på lenge!

Jeg har fått en vertsfamilie i Washington STATE, ikke Washinton D.C som min egen mor trudde, men staten som er ovenfor Oregon og California. Jeg skal bo på i en by som heter Benton-City og har ca. 3000 innbyggere, og det er halvparten av Vestnes! Haha, knøtteplass..

Men det går bra, jeg har en kjempekoslig vertsfamilie! Det er vertsmor på 41, som heter Jennifer. Hun er lærer på den "High-School"en jeg skal gå på, som heter Kiona Benton-High school! Jeg tror (og håper) at jeg skal være Senior, som er de eldste av alle som går på skolen.. Og så har vi vertsfar Greg, som er 42. Han er utdannet sykepleier, men måtte slutte pga. skader. Han virker veldig hyggelig og interessert i Norge. Jeg skal ha to vertssøsken som er yngre enn meg, så nå får jeg endelig være eldst av alle! Vertssøster på 12 (fyller 13 i sommer) heter Nikitta og jeg har ikke snakket så mye med henne.. Men hun gleder seg til jeg kommer, noe som er veldig smigrende! Så er det Hunter, den 7 år gammle vertsbroren min, som jeg ikke har noen informasjon om.. Siden han bare er 7 (fyller 8 i sommer) så har han ikke noen form for mobil eller facebook, så jeg får ikke snakket med han uten at moren skriver for han (eller noe i den duren). 


Bilde av vertssøsken og vertsforeldre! Se så søte!

De har 4 hunder (!!) og 2 katter, noe som er helt perfekt. Jeg er så glad i dyr at jeg nesten dåner hver gang jeg møter noen som har et dyr. Jeg gleder meg så utrolig mye, som jeg sikkert har nevn før. Det blir så.. annerledes enn det jeg er vandt til! Noe som er positivt i grunn, er vell derfor jeg drar? Er ikke helt sikker på hvorfor jeg drar, er mange grunner; ny opplevelse, "The American Dream", leve som på filmene, større innblikk i kulturen, mer kunnskap om kulturen deres og tradisjonene. Tenk da, Halloween, Thanksgiving, jul? Ææh! Og det at jeg har bursdag samtidig som juletidene gjør det hele mer kaotisk, men det virker som om vertsmor bare gleder seg enda mer! 

Jeg har snakket med dem av og til, spessielt mye nå etter at jeg kom hjem fra Oslo! De planlegger allerede å fære på tur i Washington og til familie sammen med meg, og det gleder jeg meg til! Jeg fant ut i går at Greg har en datter utenom ekteskapet med Jennifer, som heter Melissa! Hun har allerede et barn på ca 1 år, men skal få enda en unge i Juni! Så det vil si at jeg på en måte blir vertstante? Aw! 
Det at familien er så mye spredd rundt i staten gjør det mer vanskelig å se dem, og det er sikkert trist for dem. Men for meg blir det bare bedre for da får jeg reise rundt i staten og se mye mer! Weeeee!
Jeg har så mange spørsmål og forundringer slik at jeg nesten sprekker! Hvordan blir det? Hvordan kommer de til å være? Hvordan kommer førsteinntrykket være? Hva om de ikke liker meg? Hva om de krangler så mye? Tenk om jeg ikke liker skolen og klassekameratene?? 

Og jeg lurer VIRKELIG på hvordan alle fagene kommer til å gå.. Biologi på engelsk? Jeg forstår så vidt alt på Norsk! Haha, men heldigvis har de spansk på skolen som jeg absolutt trenger for å få året godkjent. Så alt er finfint! Og de mest sentrale spørsmålene er; Hva skal jeg pakke???? & Hva skal jeg gi dem i gave????; Siden jeg ikke har anelse hva jeg skal pakke eller hva jeg skal gi dem. Det er et mysterium!

Men jeg finner nok ut.. 

 

 

Oslo-Seminar i helg!

Jeg skrev et innlegg for sikkert flere måneder siden (dere kan se den reeeett der nede ê) og der skrev jeg at jeg skal på et slags seminar i 2 dager. Og nå er det bare TO dager til jeg drar! Herregud som tiden flyr.. Det er som om det var i går at jeg begynte på videregående, at jeg ble kjent med mange nye mennesker, at jeg hadde akkurat startet søkingen til å bli utvekslingselev.. Men det er jo lenge siden! Og enda så virker det som om sommeren og August er så langt unna.

Men ja, jeg har nå fått vite MYE mer om hva vi skal snakke om, og jeg har tilogmed fått et hefte som jeg må lese før jeg drar dit, men det kom bare for et par dager siden så enda har jeg ikke rukket å lese denenda. I heftet var det også mange spørsmål som jeg skulle ta med meg over til USA, og snakke med vertsfamilien om, som er flott for da slipper jeg å lage selv! Vi skal snakke om så myepå det seminaret at jeg sikkert får et stort hull i hodet, men det skjer ofte så det slipper jeg å bekymre meg om!  😉 

Det å komme meg dit, er enda et mysterium. Det var meningen at jeg skulle ta en trikk fra Oslo S, men siden Oslo bestemte seg for at de skulle ta halvparten av trikkene ut av drift, må jeg da ta buss. Det går vell bra? He-He.....

Jeg må si jeg er spent på å se hvilke andre personer som skal bli med i denne organisasjonen som jeg er med i.. Tenk på hvor forskjellige mange av oss er! Kanskje jeg får nye venner også? Jeg gleder meg bare så mye til å vite om .. om ALT rett og slett. Få vite hvor jeg skal, hvem jeg skal bo med, om vi har like hobbyer og interesser, om hvilken skole jeg skal gå på! Tenk da, jeg kan ende opp hvor som helst i USA! Det er 50 forskjellige stater i USA, og jeg kan ende opp i Alaska, Hawai, Tennesse, Maine, New Mexico, Florida! For å være ærlig så vil jeg ikke ende opp i Alaska, eller noen stater som har veldig likt miljø som hjemme.. Jeg vil helst oppleve noe nytt, men hvis det blir glohett som i Texas eller New Mexico, da kommer jeg til å smelte vekk.. Kommer til å komme hjem smal som en pinne! 

I klassen min så er det 5 som skal til USA, og 3 har allerede fått seg familie! En i Iowa, en i North Carolina, og en i Seattle! Heldige.. Jeg kan bare si det, jeg er misunnelig på den ene siden h*n har fått familie som har gård og masse dyr, med barn på min alder og tennåringer som er der ofte. Det hadde vært kjempegøy å kommet til en sånn familie, men enda så er det kult bare å komme og få bo med noen, for de får jo ikke betalt! De velger selv at jeg skal få bo der gratis og dele sitt hus og sin mat med meg, noe som er veldig stort! Jeg hadde ikke klart å ta inn noen fremmede i mitt hus og la dem bo her i 10 måneder.. Stor respekt til de som gjør dette, for de får en opplevelse som de ikke vil glemme samt med studenten som får bo sammen med de som velger det!

Men nå har jeg egentlig en prøve å pugge på... Geografi er ikke mitt beste fag så jeg må pugge MYE for å forstå dette her! Men jeg skal klare å få en god karakter - I'm going to do it! 

Schoolband?

Nå som jeg snart drar til Trondheim for å delta på NM i Janitsjar, så har jeg tenkt veldig mye på om jeg skal bli med i korps borte i USA.. Men jeg er ikke sikker i det hele tatt. Jeg elsker musikk, og det hadde vært dritkult å være med i et skikkelig bra "marching-band". Joa, jeg høres ut som en skikkelig korpsnerd, men det å kunne få til noe fint i en gruppe.. Ehh, jeg er kanskje en korpsnerd allikevell.. 

Forskjellen på norske og amerikanske korps er stor, er den ikke? Har ingen anelse.. Når jeg ser for meg de amerikanske korpsene er det mer: 

Mens norske korps er mer..: 

 

Så hvis du skjønner da, så føler jeg meg sånn.. ^

Men nå er det NM og mer øving! Spiller i morgen!  

Oslo!

I Mai, den 4-5 for å være presis, så skal jeg på et slags.. seminar for oss som skal reise med Into-Education. Det er jo greit nok, men det er bare ett problem.. Det er i Oslo, og jeg med min veldig dårlige retningssans kommer til å gå meg helt vill på Gardemoen/Oslo S/ på trikken! Jeg har da ingen anelse hvordan jeg kommer meg fra gardemoen til Oslo S, og fra oslo S til den adressen jeg skal til! Æææh!Seminaret går vell mest ut på at vi får mer informasjon om hva i skal forvente av oss personlig og fra vertsfamilien. Jeg er ikke helt sikker da. Det kommer folk fra "administrasjonen" av Into her i Norge, og det kommer tidligere utvekslingselever for å fortelle om hvordan det er og hvordan livet i Amerika er! Jeg gleder meg faktisk, men det å finne frem.. off.. Wish me good luck! 

Men jeg skal tilfeldigvis dra sammen med pappa, som også skal til Oslo den helgen (Em/Vm i musikk). Og siden han skal på samme flyet så kan hjelpe meg.
Men heldigvis så er ikke dette før i Mai, så jeg har gooood tid til å forberede meg med å finne billetter, avganger, klokkeslett og hele pakken!

~~~~~~~~~

Også en annen ting, når dere først leser! Er det tilfeldigvis noen som vet hvor jeg kan få met sommerjobb??? Jeg er snart desperat! 

Jeg vil heller spare opp penger enn å bare sitte inne hele sommeren (som jeg gjorde mesteparten av forige sommer...). Jeg har vurdert matbutikker, men det virker som om det er fullt overalt.
Andre butikker? Det er ikke mange plasser som jeg kan virkelig like å jobbe på, og jeg har ikke lyst til å mistrives! Barnevakt-jobb har jeg hatt før, gjør ingenting om jeg får mer heller (hvis noen er interessert da).

Så hvilket som helst forslag hjelper, så bare å skrive i vei! 😉

Don't dream it! - Do it!

Vell! Dette er da min nye BLOGG! Skulle aldri trodd jeg skulle begynne med dette igjen, men sånn ble det visst bare! 

Som informasjonen sier, så skal jeg være utvekslingselev! JIPPIIIIIIIII! Amerika, America, Amerikë, América! Gud så jeg gleder meg! 
Jeg skal reise med utvekslingsbyrået Into-Education, som er en nokså liten organisasjon her i Norge. De sender ut om lag under 100 elever til Usa, og jeg er en av de! En av hundre! Digg å tenke på når du har en dårlig dag .. Eller. Jeg kan tenke det! 

Det hele begynte når jeg var bare 8-9 år gammel.. Jeg husker det veldig godt, vi hadde akkurat begynt å lære engelsk på skolen, og jeg likte det veldig! (Utenom glosene, det var bare strev..) og da begynte jeg å tenke; "Hvor tøft hadde det ikke vært å studere i utlandet??". Den tanken festet seg på hjernen i alle år, og hver gang noen spurte meg hva jeg skulle gjøre - utdanningsmessig - så svarte jeg "Jeg skal studere i utlandet først!" og slik blir det! Jeg tror mange lo godt når jeg sa jeg skulle ut når jeg ble gammel nok, men drømmen var der og den skal bli sann!  Ungdomstidene kom, og planene bler mer diskutert. Siden jeg plutselig likte britisk UTROLIG mye, ble planene omgjort til å studere i England i enten 1 eller 3 år, og da skulle jeg studere både biologi og astronomi der (interessene for vann og rommet tok innpå der ja..). Men i starten av 10ende klasse, og da mitt søskenbarn dro selv til USA, ble drømmen vridd helt på hodet. Fra England gikk drømmen over til Amerika. Og dit er min destinasjon nå! Så drømmen hadde en lang veg, og er enda lang. 

Jeg vet egentlig ikke mye om hva som kommer til å skje. Jeg vet så langt at jeg må ta en vaksine - Hepatitus A+B (AU!) -, at jeg skal til Oslo 4-5 Mai på kurs, at jeg må få visumet mitt klart, og at "orientationcamp" er i NEW YORK CITY! Ikke nokk at jeg skal til Amerika, men jeg skal til NEW YORK! Åå, glede! (Unnskyld for all.. skrytingen Kristine, du får bli med i kofferten!) Men det siste jeg må gjøre er å si hade til familien og alle vennene mine, og pakke for ett år! Hvordan skal jeg få til det?? Nei, det går ikke bra.. 

Orientationcamp er en forberedelsesleir der vi får lære litt mer om hva vi bør forvente av oss selv og vertsfamilien, skolen og landet, vi får delta på "workshops", fra på utflukter, fritids aktiviteter, fære til mange forskjellige deler av NYC pga en sightseeingdag i New York, og selvfølgelig skal vi få dra på shopping! Frihetsgudinnen, Central Park, Times Square: I'M COMING!!

Planen vår for NYC: 

 
 

Dag 1

Ankomst, transport til hostel, kveldsmat, gåtur til havn.

Dag 2

Workshop, sightseeing, chill­out og spørsmålsrunder om programmet.

Dag 3

Workshop, sightseeing­tour, tid til shop­ ping og fritid samt spørsmålsrunde.

Dag 4

Battery Park, Ellis Island, Statue of Liberty, Ground Zero, China Town.
Avsluttning grilling.

Dag 5

?Good bye NY?, kjøring til flyplass og avreise til vertsfamilien.

 

Jeg har hørt det at mange gruer seg til å reise, men jeg gleder meg! Eneste som blir vanskelig det er å ikke se alle sammen på ett år.. Alle de gode vennene mine som jeg kommer til å savne å snakke med, og selvfølgelig familien min. Jeg har foreldre + stefar, tre søsken; storesøster på 24, storesøster på 20 og en lillebror på 8. Tror den minste tok det værst når jeg sa at jeg skal være borte lenge, stakkars gutten. Står der med tårene og er på nippet til å gråte; "Hæ? Skal du reise vekk?? Nei? Hvorfor det? Har de noe som vi ikke har?".  Men selvom jeg får hjemlengsel, er jeg sikker på at jeg kommer til å få det kjempe fint! Men først må jeg få vite hvor i USA jeg kommer, og hvilken familie jeg kommer til. 

En annen ting jeg lurer på er hvordan "The American Highschool" er! Er det sånn som på film? Eller er det mye værre/bedre? Like mye sladder og krangling? Eller er det sånn at noen er kjempesnill mot hverandre, mens en annen jentegjeng står og ser surt på deg? Off, eneste jeg gruer meg til er de skapene! Jeg kommer til å vimse frem og tilbake mellom timene og slite med låsene.. Når jeg ikke engang klarer å huske koden på kortet mitt, hvordan kan jeg da huske skapkoden?! Æææh, blir frustrert bare av å tenke på det.. 

Men først må jeg overleve det siste halvåret av skole, så bestå eksamen! Jeg vil helst komme opp i naturfag eller mattematikk, for resten er jeg så dårlig i(OFF!). Så vi får se hvordan det går.. Kanskje jeg legger ut noe snart, eller om et par uker? Vi får se! 😉 

Les mer i arkivet » Juni 2014 » April 2014 » Mars 2014